Sametingets visepresident, Laila Susanne Vars frykter at små lokalsamfunn legges øde fordi kommuner og fylkeskommuner ikke har ressurser til å opprettholde grendeskoler på grunn- og videregående skolenivå.
Grendeskoler i samiske kommuner er en egen sak i sametingets plenum denne uka.
Kan ikke tvinge kommunene
Tidligere har sametingsrådet fremmet saken i forbindelse med handlingsplanen for samisk språk. De har fremmet ønske om særskilte bevilgninger over statsbudsjettet for opprettholdelse av grendeskolene.
– Sametinget kan ikke tvinge kommunene til å opprettholde grendeskolene. Vi kommer ingen vei uten ekstra midler eller andre tiltak som berger skolene, sier visepresident Laila Susanne Vars.
Grendeskolene er kulturbærere
Vars mener at grendeskolene er livsnerven i de små samiske samfunnene.
– Samiske småbygder er fundamentet for eksistensen av samisk kultur. Hvis du tar vekk skolene, forsvinner også butikkene og bosetningen. I små samiske bygdesamfunn bevarer man tradisjonell kunnskap på en mye bedre måte enn i større tettsteder, da man f.eks kan bruke utmarka på en helt annen måte i opplæringen.
Vars mener at også kommunene bør tenke bredere, og ikke begynne å kutte i skolen hver gang sparekniven må frem, sier hun.
Tror ikke på flere nedleggingervarsler
Ordfører Frank Ingilæ i Tana kommune sier at de i et stramt kommunebudsjett alltid må vurderere den helhetlige situasjonen i kommunen.
– Tanken om en egen finansieringsordning er god. Det ville vært et godt verktøy for å ta vare på samisk språk og kultur, mener ordføreren.
Tror du du ikke dette vil føre til at flere kommuner nettopp derfor vil vurdere å legge ned grendeskoler slik at staten overtar finansieringen?
– Nei, jeg tror rett og slett ikke kommunepolitikere vil tenke så kynisk, sier Ingilæ.
