Hopp til innhold

Ber regjeringa ta avstand fra brutal krigføring

Miljøpartiet De Grønne krever at regjeringa tar avstand fra Tyrkias brutale krigføring mot kurderne i Tyrkia, Irak og Syria. Det er resolusjonsforslag som blir fremmet på landsmøtet i MDG i Oslo kommende helg av Hanne Lisa Matt fra Buskerud MDG.

Hanne Lisa Matt fra Miljøpartiet De Grønne

Hanne Lisa Matt fra Miljøpartiet De Grønne i Buskerud, ber Ber regjeringa ta avstand fra Tyrkias brutale krigføring mot kurderne.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Dette er et forslag til landsmøteuttalelse som Miljøpartiet De Grønne skal ta stilling til på sitt landsmøte i Oslo, som startet i dag. Hanne Lisa Matt skriver i sin begrunnelse at Norge må poengtere at Natotraktatens paragraf 5 er tenkt som støtte til et land som blir angrepet og ikke som støtte til et land som kommer i konflikt på grunn av egen aggresjon.

Matt sier at Norge som Natomedlem dermed er alliert med Tyrkia, og at Norge kan bli trukket inn i en konflikt der Tyrkia gjennom sin hensynsløse kamp mot kurderne også balanserer på knivseggen i forhold til Russland.

Fare for storkrig

–Ikke siden den kaldeste perioden av den kalde krigen har faren for en storkrig vært større. Det er derfor ikke tilfeldig at «dommedagsklokka» står med viserne 3 minutter på 12, hevder Hanne Lisa Matt.

Hun skriver at Tyrkia gjennom sine regionale stormaktsambisjoner truer med å tenne langt større branner.

Svekker kampen mot IS

Hanne Lisa Matt viser til at Tyrkia på flere måter blitt trukket inn. Dette har også den tyrkiske regjering utnytta til egne politiske formål. Under dekke av å støtte opposisjonen mot ISIS har landet gjennomført angrep mot sin egen kurdiske befolkning og mot kurdiske grupper i Irak og Syria. Det paradoksale er at mange av disse gruppene er blant de som mest effektivt har bekjempa ISIS. Derfor bidrar Tyrkia faktisk til å svekke kampen mot ISIS.

I denne situasjonen er det foruroligende at ikke Norge sier fra til sin allierte at vi ikke kan gi dem støtte i en konflikt som de framprovoserer. Natos paragraf 5 er beregna på et medlemsland som blir angrepet, mens et land som sjøl opptrer aggressivt, ikke skal kunne forvente den samme støtten. Det er på tide at regjeringa bryter tausheten og forteller vår allierte at de har gått for langt i krigen mot kurderne både i Tyrkia og i Syria. Vår troverdighet som fredsnasjon krever at vi reagerer!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK