Hopp til innhold

Ber politiet etterforske den nye svindelsaken i Tana

Lederen i Tanas største opposisjonsparti mener nye opplysninger gjør at politiet må etterforske den henlagte svindelsaken i kommunen.

Jon Erland Balto

Leder i Tana Senterparti, Jon Erland Balto, mener kommunen opplever store konsekvenser etter å ha blitt svindlet gjennom mange år.

Foto: Joni Saijets / NRK

I to år har svenske annonsefirmaer fakturert Tana kommune for over 300.000 kroner. Undersøkelser NRK har gjort viser blant annet at det er sendt identiske fakturaer flere ganger.

Mange av nettportalene for stillingsannonser fremstår som tomme, uten reelt innhold. Det vil si at selv om nettsidene ser ekte ut, kommer man rett og slett ingen vei når man forsøker å navigere rundt på siden eller videre fra denne.

Tana kommune anmeldte saken våren 2021 etter tips fra et eksternt firma. Politiet henla saken to måneder senere.

Bakgrunn for henleggelsen var ifølge politiet at Tana kommune i liten grad kunne redegjøre for sannsynligheten for at fakturaene gjaldt betaling for tjenester som ikke var levert.

Tana rådhus

Tana kommune har anmeldt flere svindelsaker.

Foto: EILIF ASLAKSEN / EILIF ASLAKSEN

Ber om at saken etterforskes

Nå ber lederen i Tana Senterparti, Jon Erland Balto, om at politiet vurderer saken på nytt.

– Først og fremst så er jo det en sak for kontrollutvalget, men slik som jeg har forstått saken, så har NRK avdekket mange nye forhold i den siste saken. Da bør det jo være grunnlag for at politiet tar saken til ny etterforskning, sier Balto.

Dette er den andre svindelsaken Tana kommune anmelder til politiet. Den første ble anmeldt høsten 2020. Den er etterforsket og sendt videre til statsadvokaten. Der er en tidligere kommunal leder siktet for grov korrupsjon og økonomisk utroskap gjennom ti år.

Konsekvenser for Tana-samfunnet

I de to sakene til sammen mistenkes det at Tana kommune kan ha blitt svindlet for over 20 millioner kroner.

Det er klart at dette går ut over økonomien, mener opposisjonspolitiker Jon Erland Balto.

– Konsekvensene er veldig tydelige. Vi må begynne å spare. 10 millioner i år og 10 millioner neste år, sier Balto.

Han frykter at de kan ende opp med å svekke skolene og helse- og omsorgstilbudet i kommunen.

Helga Pedersen Arbeiderpartiet

Ordfører Helga Pedersen.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / Maret Biret Sara Oskal

Ordfører Helga Pedersen (Ap) mener svindelen også kan svekke kommunens generelle utviklingsarbeid. Det mener hun er veldig uheldig.

– Det at penger er blitt svindlet betyr at vi har vært nødt til å ta større kutt enn det vi ellers hadde trengt å ta, sier Pedersen.

Ordføreren er enig med opposisjonen om at saken bør etterforskes.

– Jeg skulle jo ønske at politiet ikke hadde henlagt den saken. Da kommunen anmeldte forholdet, så var det selvfølgelig med et ønske om at saken skulle etterforskes, sier hun.

Manglende økonomikontroll

Etter opprullingen av den første svindelsaken høsten 2020, har revisjonsselskapet KomRev Nord gjort en kontroll av styringen av økonomien i kommunen.

Konklusjonen er at kommunen viser klare tegn på manglende økonomisk internkontroll.

Rapporten viser til manglende opplæring, kjennskap til kommunale regler og manglende etterlevelse av regelverk for attestasjon og anvisning.

Det har også kommet fram at enkelte ansatte ikke har turt å melde fra om mangler av frykt for represalier.

Fryktkultur i anførselstegn

Lederen i Fagforbundet i Tana, Ivar Johan Winther, synes fryktkulturen er beklagelig og dårlig reklame for Tana.

Ivar Johan Winther

Leder i Fagforbundet i Tana, Ivar Johan Winther.

Foto: privat

Jeg synes det er høyst beklagelig for Tana kommune sitt rykte utad, at vi skal forbindes med slike forhold innad i kommunen. Og jeg synes det er trist for de ansatte som jobber hver dag på golvet, og som prøver å få til et godt arbeidsmiljø og gode rutiner i kommunen. At de skal oppleve at deres tillitspersoner ikke er berettiget den tilliten, sier Winther.

Winther er selv ansatt i kommunen, og mener at ansatte har blitt forskjellsbehandlet.

Tana rådhus

Ordføreren innrømmer dårlig arbeidsmiljø i enkelte avdelinger, men at kommunen jobber med å forbedre det.

Foto: EILIF ASLAKSEN / EILIF ASLAKSEN

Varierende arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø varierer fra virksomhet til virksomhet i Tana kommune, ifølge ordfører Helga Pedersen.

Hun innrømmer at det er enkelte virksomheter som ikke har et så godt arbeidsmiljø som de skulle ønske. Samtidig berømmer hun andre virksomheter som har et veldig godt arbeidsmiljø.

– Det er ikke mulig her å skjære alle over én kam, men vi er generelt opptatt av å styrke vår rolle som arbeidsgiver, og ikke minst styrke samarbeidet mellom de ansatte og ledelsen i Tana kommune, sier ordføreren.

Tirsdag 18. januar skal kontrollutvalget i Tana kommune orienteres om saken med fakturaene fra Sverige.

Korte nyheter

  • Feil i svarbrev om valgmanntallet - Sametinget beklager

    Sametinget sendte i april feilaktige svarbrev til personer som hadde søkt om opptak i valgmanntallet. Den norske versjonen ble formulert som avslag, og ikke som en anmodning til å sende flere opplysninger.

    Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) informerte sametingspresidenten tirsdag om hva som har gått galt og innrømmer dårlig kvalitetssikring.

    – Som vi også har sagt tidligere så var det rett og slett manglende kvalitetssikring av brevene som ble sendt ut fra oss og det er jo bare å beklage, sier Sottinen.

    Plenumslederen sier at Sametinget vil sjekke hva som har skjedd og hvorfor det var feil i den norske versjonen, men ikke i den samiske tekstversjonen.

    Omtrent 250 personer har fått feilaktig avslag på deres søknad etter at Sametinget skjerpet kontrollen av opptak i valgmanntallet der de nå ber om tilleggsinformasjon til søknadene.

    Sametingets største opposisjonsparti, Nordkalottfolket, gjorde oppmerksom på feilen allerede i april. Under plenumsmøtet tirsdag ga partiet muligheten til å rydde opp i saken.

    – Vi har vært fortvilet og irritert fordi de ikke har villet å ta ansvar, ikke på møtet i går heller. Men vi ga et tydelig råd om at dersom de vil ha orden og roe ned situasjonen så må man beklage de feil som er gjort. Det gjorde de i dag, og det er veldig bra, sier parlamentarisk leder i Nordkalottfolket Torill Bakken Kåven.

  • Deanu gieldda árvvoštallá čuoččáldahttit ášši máŋga olbmo vuostá korrupšuvdnaášši maŋŋel

    Deanu gielddadirektevra háliida geahčadit vejolašvuođa gáibidit buhtadusa eanet go dan guovtti olbmos geat leaba dubmehallan Deanu-áššis.

    Suoidnemánus, diimmá, dubmehalaiga ovddeš IT-hoavda Deanus ja fitnodateaiggát Hámmáris njeallje ja vihtta jagi giddagassii okta dain stuorámus beahttimis ja korrupšuvdnaáššiin Norgga gielddas.

    Soai leigga badjelaš 20 millijovnna ruvnnu suoládan Deanu gielddas, ja dan ferteba logi jagis máksit ruovttuluotta gildii.

    Dál jearrá gielddadirektevrra Inger Eline Eriksen Fjellgren gieldda politihkkáriin ahte berrego gieldda gáibidit vel eanet buhtadusa dán guovtti dubmehallan olbmos. Buhtadus beahttima ovddas dan áigodagas ovdal go leaba dubmehallan.

    Duogáš dása lea go politiijat eai leat dutkan ášši ovdal go logi jagi dás ovdal.

    Fjellgren čállá ahte son bivdá ášši loktejuvvot politihkalaš dássái, go das lea prinsihpalaš karakteara. Son háliida ahte politihkkárat galget mearridit háliidit go iskkadeami dahje guorahallama mii sáhttá čielggadit ahte leatgo earát geain gieldda sáhttá gáibidit buhtadusa, stuorra rihkkuma dihte.

    Opposišuvdnapolitihkkár gielddas, Børre Steinar Børresen (Gurutbellodagas) dadjá NRK:i ahte sávvá bures boahtima olgguldas guorahallamii.

    – Mun lean ovtta oaivilis gielddadirektevrrain das ahte mii fertet gávdnat áibbas loahpalaš čovdosiid dán áššis, lohká Børresen.

    Deanu sátnejođiheaddji, Helga Pedersen, ii muital maid son oaivvilda áššis ovdal go ovdagoddejoavkkus lea ságastallan dan birra.

    Pedersen lea ovdal leamaš eahpádusas geavahit eambbo áiggi gieldda beahttináššái.

  • Slik foreslår rapporten å motvirke samehets, ifølge kommisjonsmedlem

    Liv Inger Somby, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, forteller at kommisjonen har lagt frem forslag til hvordan man kan motvirke samehets i sin rapport.

    Hun peker blant annet på forslaget om å opprette en nasjonal handlingsplan mot samehets. Det er et tiltak som Sametingsrådet først la frem for regjeringen i 2022. Nå ber Sametingsrådet regjeringen om å komme på banen.

    – I tillegg foreslår vi at det opprettes et eget nasjonalt kompetansesenter med ansvar for forskning, kompetanse og kunnskapsformidling. Det er naturlig at dette kommer til å være en viktig del av det å bearbeide sårene i det samiske samfunnet. Samtidig har kommisjonen bedt om at man ser på hvilke deler av Sápmi som lider av netthets og annen hets, sier Somby.

    Loga sámegillii.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi