Hopp til innhold

– Hjelpeapparatet når ikke samiske brukere

Norske Samers Riksforbund ber om likeverdig hjelpeapparat for samer som opplever overgrep.

NSR-leder Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- De store utfordringene med overgrep som har fremkommet i media, er meget alvorlige, sier NSR-leder Silje Muotka.

Hun minner om at det ikke er lenge siden to samiske kommuner ba regjeringen om hjelp til å takle lignende utfordringer.

GULDAL:NSR dáhttu buoret bálvalusa

Mangler tillit

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at overgrepssakene fra Tysfjord viser tydelig at dagens hjelpeapparat er laget på en slik måte at de ikke når samiske brukere. Mange samer har da heller ikke så stor tillit til hjelpeapparatet i slike saker, mener NSR-leder Silje Muotka: 

– Hjelpeapparatet må ha kompetanse i samisk språk og kultur i slike vanskelige overgrepssaker, sier Muotka. – Samer har rett til å få et likeverdig helsetilbud og da må hjelpeapparatet også være tilpasset samiske brukere, sier hun.

Fikk ikke hjelp

Denne gangen er det Tysfjord i Nordland som står overfor en stor utfordring med å løse problemene etter at barn og unge er utsatt  for overgrep. Men det er ikke lenge siden to samiske kommuner ba om hjelp til å løse lignende problemer, påpeker Muotka:

– Da ordførerne i Porsanger og Kautokeino i fjor ba tre departementer om faglig bistand, ble dette avvist av blant annet justisminister Knut Storberget, sier Muotka. - Dette er svært beklagelig, fordi denne hjelpen behøver kommuner i møte med ofre, pårørende og andre i lokalsamfunnet i kjølvannet av omfattende ovregrepssaker, sier hun.

Ikke bare Tysfjord-problem

NSR-lederen er heller ikke imponert over kommentarene fra regjeringen så langt i forbindelse med overgrepssakene i Tysfjord. Selv om hun er enig i at lokalsamfunnet og kommunen har et ansvar for å løse problemene, bør myndighetene også se på årsakene disse overgrepene, mener Muotka:

– Vi er alle nødt til å spørre oss hvordan det er mulig at vi i Norge får slike alvorlige overgrepssaker i flere samiske områder, sier Muotka. – Vi er også nødt til å se på hva som er forsøkt gjort i disse sakene og hva hva som må forbedres, sier hun.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK