Hopp til innhold

Ber om at også samer representeres i medieutvalg

Kulturministeren har satt ned et utvalg som skal se på utformingen av medieframtiden i Norge, men utvalget mangler samisk representasjon. – Det er viktig at det utvalget har kompetanse og medvirkning fra det samiske samfunnet når man skal utforme det framtidige mediebildet i Norge, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen

Foto: Harrieth Aira

Regjeringen oppnevnte 18. september Mediemangfoldsutvalget som skal utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, både kringskastingsavgiften og produksjonstilskuddet best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017.

– Uakseptabelt

– Sametinget registrerer at utvalget mangler samisk representasjon ved at ingen av medlemmene i utvalget representerer samiske medier eller kan sies å ha inngående kjennskap til det samiske samfunns situasjon og behov på mediefeltet, sier sametingsråd Henrik Olsen til NRK Sápmi. Han synes at dette er uakseptabelt og har skrevet brev om dette til kulturminister Thorhild Widvey.

Olsen sier utvalgets arbeid vil bidra med vurderinger og anbefalinger viktige for den fremtidige mediepolitikken, og at dette også vil berøre det samiske medietilbudet og -mediemangfoldet i fremtiden.

I følge mandatet skal utvalget vurdere det samlede norske tilbudet med særlig fokus på to områder: nyhets- og aktualitetsmedier og medienes funksjon i nyhets- og debattformidlingen, samt allmennkringkastere og deres betydning for Norges språk og kultur.

– NRKs ansvar og betydning iforhold til samiske språk, kultur og samfunnsliv vil i den sammenheng være særlig viktig for det samiske samfunn. Men også kommersielle allmennkringkasteres ansvar for et samisk programinnhold, og bidrag til et visst samisk mediemangfold, er relevant, mener Olsen.

Vil at utvalget utvides

Sametinget har overfor Kulturdepartementet under konsultasjon i juni påpekt at et slik utvalg må ha samisk representasjon for å ivareta samiske perspektiv, og nettopp for å bidra til å sikre mediemangfoldet i Norge.

– Vi fremmet et krav om at det også må inneholde samisk representasjon. Det er meget beklagelig at dette ikke er tatt til følge. Vi tenker at hvordan skal man fange opp innspill og synspunkter fra det samiske samfunnet når man i det bredt sammensatte utvalget ikke har med samiske personer eller kompetanse.

Olsen spør derfor kulturministeren om en orientering om hvilke vurderinger som ligger til grunn for Kulturdepartementets oppnevning av medlemmer til utvalget, og ikke minst i hvilken grad det å sikre samisk representasjon i utvalget har vært vurdert. Olsen har sendt kopi av brevet de har skrevet til kulturministeren til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Sametingsrådet ber nå om at utvalget utvides.

– Vi ber om at kulturministeren rett og slett utvider utvalget til også å gjelde samisk representasjon, sier Olsen.

«Blendahvitt utvalg»

Sametingsrådet er ikke den eneste som har klaget på representasjonen i utvalget. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har klaget kulturdepartementet inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet fordi de mener at Kulturdepartementet kan ha diskriminert mennesker med minoritetsbakgrunn i utvalgsprosessen.

«Det er noe ironisk at et utvalg som heter Mediemangfoldsutvalget er blendahvitt» skrives det i klagen, og de vil at ministeren utnevner et nytt medlem til utvalget som kan sørge for etnisk og kulturelt mangfold.

Kulturdepartementet skriver i en epost til NRK Sápmi at de etterstreber mangfold i alle sine utnevnelser, og registrerer at Sametinget har sendt brev om manglende samisk representasjon i mediemangfoldsutvalget. De skriver at Sametingets brev vil bli besvart på ordinær måte.

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget som ble nedsatt fredag 18. september 2015

Foto: Wenche Nybo / Kulturdepartementet

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK