Hopp til innhold

Begjært utlevert av Putin - søker politisk asyl

Urfolksaktivisten Dmitry Berezhkov har alliert seg med Den norske Helsingforskomiteen. Fredag morgen leverer han søknad om politisk asyl i Norge.

Dmitry Berezhkov

Tidligere visepresident i RAIPON, Dmitri Berezhkov (midten), her flankert av NSR-leder og medlem i Barents regionråd, Aili Keskitalo og generalsekretær for Den norske Helsingforskomitè, Bjørn Engesland.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Berezhkov, som er tidligere visepresident i paraplyorganisasjonen for russiske urfolk, RAIPON , er for tiden student ved Universitetet i Tromsø.

I juni ble han arrestert av norsk politi like etter at han kom hjem til Tromsø fra den store urfolkskonferansen i Alta . Dette skjedde fordi russiske myndigheter hadde bedt om å få Berezhkov utlevert. De hevder at han har gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet, noe som han tilbakeviser på det sterkeste.

Visumet hans utløper torsdag og onsdag hadde han samtaler med representanter for Den norske Helsingforskomité i Oslo.

Møte hos Den norske Helsingforskomitè.

Dmitry Berezkhov i samtale med generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Bjørn Engesland og medlem i Barents regionråd Aili Keskitalo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det var godt å få råd om hvordan jeg kan løse denne vanskelige situasjonen, og det er betryggende at komiteen er godt orientert om hvordan urfolks- og menneskerettighetsforkjempere nå behandles i Russland, sier han.

Mental støtte

Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov er fra Kamtsjatka som er en halvøy lengst øst i Sibir. Hans folk kalles itelmen, som er urfolket på Kamtsjatka. Deres språk er like sterkt truet som enkelte av de samiske språkgruppene.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Som visepresident i RAIPON, en organisasjon som også har frontet russiske urfolks landrettigheter, har han de siste årene merket økende misnøye fra sentrale myndigheter til dette engasjementet. Løsningen har så langt vært å arbeide og studere i Norge.

Etter arrestasjonen i juni har han forstått at en reise til hjemlandet ikke er uproblematisk.

Sammen med medlem i Barents regionråd og leder for Norske samers Riksforbund, Aili Keskitalo, ankom Berezhkov Den norske Helsingforskomiteens lokaler i Oslo onsdag formiddag.

– Jeg kjenner at noe av det psykiske presset som denne saken nå har påført meg og min familie blir lettere å bære etter møtet med komiteen, de har gitt meg mental styrke før møtet med politiet, sier en tydelig rørt Berezhkov etter møtet i Oslo.

Han skulle etter planen møte på politistasjonen i Tromsø torsdag for å levere asylsøknaden, men ble litt forsinket med sine forberedelser, og leverer dermed asylsøknaden fredag morgen istedet.

Selv om han har tiltro til at norske myndigheter vil behandle ham på en ordentlig måte i forbindelse med en asylsøknad, så synes han det viktig å ha den faglige tyngden til Helsingforskomiteen i ryggen.

– Kritiske stemmer rammes

Bjørn Engesland.

Bjørn Engesland, generalsekretær for Den norske Helsingforskomitè.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Generalsekretær for Den norske Helsingforskomitè, Bjørn Engesland, som møtte Berezhkov, mener det er viktig å få fram informasjon om alvoret i menneskerettighetssituasjonen i Russland.

– Etter at Putin kom tilbake til makten har vi sett et økende press på uavhengige kritiske miljøer i Russland, ikke minst er sisvilsamfunn, menneskerettighetsaktivister blitt rammet, sier han.

Engesland mener det er grunn til å være bekymret for Berezhkovs situasjon dersom han skulle reise tilbake til Russland.

– Problemet, slik jeg ser det, er at Dmitry Berezkhov kan stå overfor en rettsforfølging i hjemlandet, og spørsmålet er jo om han vil bli behandlet på en ryddig og riktig måte, eller om det er fare for at han vil kunne lide overlast og ikke bli behandlet på en ordentlig måte, sier Engesland.

Komiteen har nær kontakt med mange russiske organisasjoner og får til stadighet informasjon om hvilke vanskeligheter de står overfor.

– Flere i samme situasjon

Møtet med representanter for Den norske Helsingforskomiteen var kommet i stand etter initiativ fra medlem i Barents regionråd og leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, og medlem av Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsreghionen, Bjarne Store Jakobsen.

De mener det er viktig å få frem at svært mange andre urfolksrepresentanter i Russland utsettes for lignende forfølgelser som det Berezhkov opplever.

– Dmitri sin sak er bare ett eksempel på hvordan de som jobber for urfolks- og menneskerettigheter blir forsøkt skremt til taushet og trues, sier Keskitalo.

Raipon, som Berezkhov var visepresident for, er under sterkt press fra russiske myndigheter. Dette har på mange måter også rammet urfolkssamarbeidet i Arktis, mener hun.

– Tidligere var Raipon en av våre sterkeste støttespillere i arbeidet for å styrke urfolks rettigheter i Arktis, men nå er samarbeidet betydelig svekket, sier Keskitalo.

Dette er også en grunn til at de nå søker samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner som Den norske Helsingforskomitè, legger hun til.

Dmitry Berezhkov (tv) og Aili Keskitalo (th)

Dmitry Berezhkov (tv) og Aili Keskitalo (th). Keskitalo er blant de fra samisk hold som har engasjert seg sterkest i denne saken.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.