Hopp til innhold

– Bryt med staten om nødvendig

Norske Reindriftssamers Landsforbunds (NRL) største lokalforening ber nå reindrifta bryte forhandlingene med staten hvis de ikke får gjennomslag for kravene om avgiftsfri drivstoff og avgiftsfrie kjøretøyer.

NRL-leder Nils Henrik Sara og Statens forhandlingsleder, Almar Sagelvmo.
Foto: Mette Ballovara / NRK

Reindriftsnæringen i Norge og staten har ennå ikke kommet til enighet om hvor mye penger reindriften skal få fra staten.

Dette har medført til at motpartene møtes igjen i neste uke og forhandlingene er nå på overtid. 

– Det er for tidlig å anslå om det blir brudd i forhandlingene, sier reindriftsnæringens forhandlingsleder, Nils Henrik Sara. 

Sara innrømmer at i år har det vært harde forhandlinger, og at det forhandles til siste minutt.    

HØR: Boazodoalošiehtadallamat

Sprik i kravene

Staten tilbyr 97 millioner kroner til reindrifta, mens reindrifta krever 19 millioner mer. 

LES: NRLs krav til ny Reindriftsavtale

LES: Statens tilbud til ny Reindriftsavtale

– Bryte om nødvendig

Leder for NRLs største lokalforening, Nils Mathis Sara mener at kravet om avgiftsfri drivstoff og avgiftsfrie kjøretøyer som hans parti har krevd å få gjennomslag for er den viktigste kampsaken i forhandlingene. 

– Vi må om nødvendig bryte forhandlingene hvis ikke får kravet våres godkjent, sier Sara.

– Utenfor forhandlingene

Forhandlingsleder for staten, Almar Sagelvmo, sier at dette ligger helt utenfor det man kan forhandle om i reindriftsforhandlingene.

Dette har han sagt i de fire årene NRL har jobbet med avgiftssaken.     

Hvis forhandlingene brytes er det departementet alene som foreslår til stortinget om hvor mye penger skal gis til reindrifta. Det er stortinget som til slutt avgjør størrelsen på pengesummen.

Ingen brudd til nå       

I løpet av de 30 årene reindriftsnæringen har forhandlet med staten, har forhandlingene aldri blitt brutt.

Almar Sagelvmo har vært forhandlingsleder for staten i 20 år.

– Det er vel kun en eller to ganger i løpet av de 20 årene jeg har vært forhandlingsleder, at forhandlinger har gått på overtid, forteller Sagelvmo.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK