Lensmannen i Karasjok, Kjell Magne Grønnli, anmoder rovviltnemda i kommunen til å åpne for lisensjakt/skadefellingstillatelse på to bjørner i Karasjok kommune.
– Dette er nødvendig fordi vi har mange bjørner, som oppholder seg i nærområdet til boligfelt nært sentrum og boligfelt utenfor sentrum av Karasjok. Deriblant er det en spesiell hannbjørn som ikke viser skyhet i forhold til mennesker ved at den bare blir stående når den blir påtruffet av jegere med hund, forklarer Grønnli i sin søknad.
- Les også:
Bjørnefrykt endrer folks turglede
I sommer skrev NRK Sápmi om at
gjør at mange karasjokinger ikke lenger tør å gå turer ute i naturen.– Jeg føler meg ukomfortabel når jeg vet at det er bjørn i området. Frykten for å treffe på en bjørn er stor når jeg er ute å rir. Tankene om å møte på en bjørn treffer meg hver gang jeg er på ridetur ute i skog og mark, uttalte Sandra Bueng Hansen (15).
I begynnelsen av juli ble en bjørn observert i et boligfelt utenfor tettstedet Karasjok.
Det var Jovnna Issat Gaup (16) som så bjørnen i Báhkiljohka, cirka sju kilometer utenfor sentrum av bygda.
NRK var i kontakt med Gaup, men han ville ikke stille opp til intervju. Han opplyser at bjørnen var rett ved huset til familien.
– Reiste seg opp på 50 meters avstand
Senest 7. september ble denne hannbjørnen påtruffet av jegere med hund og den reiste seg bare opp for å se på 50 meters avstand.
Etter det fortsatte den med sitt uten å vike noe for mennesker selv om den ble klar over at det var jegere i nærheten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi har over flere år nå hatt bjørner som kommer helt inn til bebyggelse. Det er registrert hi-lokaliteter under 7 km fra tettbebyggelsen og årlige observasjoner av bjørn helt inn til tettbebyggelse og beferdet turområde, opplyser Grønnli.
Han opplyser at det er også observert binne med unge i nærheten av Báhkiljohka boligfelt 5 km sørvest for Karasjok. Området ligger innenfor lisensområdet.
– Forebygge tap av menneskeliv
– Tap av beitedyr til bjørn er viktig å forebygge, men min mening er at å forebygge tap av menneskeliv til bjørn er viktigere. Selv om det ikke er dokumentert angrep på mennesker utenom skadeskutte bjørner så skaper de forholdsvis nærgående bjørnene redsel og engstelse i befolkningen. Folk er redd for å benytte seg av de etablerte turområdene og de tør heller ikke å dra ut i skogen for å plukke bær eller for enkelt friluftsliv, skriver lensmannen.
– Jeg har stilt spørsmål om det tidligere og stiller igjen spørsmålet om hvem hos Fylkesmannen eller Miljødirektoratet tar ansvar den dagen menneskeliv går tapt fordi det ikke ble igangsatt tiltak for å ta ut nærgående bjørn i Karasjok?
Bjørneekspert og jeger, Herman Sotkajärvi, forteller at grunnen til at det er så mye bjørn ved boligfelt og ellers rundt folk, kan være at det er mangel på mat.
– Det skjer som oftest i forbindelse med mat. Den har enten luktet mat, eller så har bjørnen vært i området tidligere og funnet mat.
– Bjørnen frykter ikke mennesker i forbindelse med mat. Når den først får lukta av mat kan den komme helt inn til hushjørnet.
Her vil lensmannen at det skal jaktes
Lensmannen foreslår at det åpnes for lisensjakt/skadefelling i følgende område sør for
Karasjok:
Fra Skaidegeahčči sørover langs Kárášjohka til Námmájohka og oppetter Natoveien til Iškoras.
Fra Natostasjon i rett linje til Ávžegeašjeaggi, videre nedover Gámehisjohka ned til Anárjohka.
Nord for Karasjok fra Kárášjohka oppetter Dánskárjohka til Dánskárjávri og videre etter toppene Háldevađđa, Nagirčohka, Gárževárre, Givduvárri, Biippuidvárri, Mánnevárri og ned til Kárášjohka.