Hopp til innhold

Bekymret lensmann søker om skadefelling av to bjørner

To bjørner oppholder seg i nært boligområder i sentrum av Karasjok, og en av bjørnene skyr ikke mennesker.

Kjell Magne Grønnli

Lensmann Kjell Magne Gønnli kledd i gallauniform. Han vil at det skal åpnes for skadefelling av to bjørner i Karasjok.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lensmannen i Karasjok, Kjell Magne Grønnli, anmoder rovviltnemda i kommunen til å åpne for lisensjakt/skadefellingstillatelse på to bjørner i Karasjok kommune.

– Dette er nødvendig fordi vi har mange bjørner, som oppholder seg i nærområdet til boligfelt nært sentrum og boligfelt utenfor sentrum av Karasjok. Deriblant er det en spesiell hannbjørn som ikke viser skyhet i forhold til mennesker ved at den bare blir stående når den blir påtruffet av jegere med hund, forklarer Grønnli i sin søknad.

Bjørnefrykt endrer folks turglede

I sommer skrev NRK Sápmi om at frykt for bjørn i Karasjok gjør at mange karasjokinger ikke lenger tør å gå turer ute i naturen.

Sandra tør ikke lenger ri alene med hesten

Sandra Bueng Hansen mistrives på rideturer i skogen etter at bjørnen ble sett.

Foto: Jan Egil Høgden/Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg føler meg ukomfortabel når jeg vet at det er bjørn i området. Frykten for å treffe på en bjørn er stor når jeg er ute å rir. Tankene om å møte på en bjørn treffer meg hver gang jeg er på ridetur ute i skog og mark, uttalte Sandra Bueng Hansen (15).

I begynnelsen av juli ble en bjørn observert i et boligfelt utenfor tettstedet Karasjok.

Det var Jovnna Issat Gaup (16) som så bjørnen i Báhkiljohka, cirka sju kilometer utenfor sentrum av bygda.

NRK var i kontakt med Gaup, men han ville ikke stille opp til intervju. Han opplyser at bjørnen var rett ved huset til familien.

– Reiste seg opp på 50 meters avstand

Senest 7. september ble denne hannbjørnen påtruffet av jegere med hund og den reiste seg bare opp for å se på 50 meters avstand.

Etter det fortsatte den med sitt uten å vike noe for mennesker selv om den ble klar over at det var jegere i nærheten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørn i Alaska

Illustrasjonsbilde av to bjørner. Bildet er tatt i Alaska, USA.

Foto: Ole Kristian Rønningen

– Vi har over flere år nå hatt bjørner som kommer helt inn til bebyggelse. Det er registrert hi-lokaliteter under 7 km fra tettbebyggelsen og årlige observasjoner av bjørn helt inn til tettbebyggelse og beferdet turområde, opplyser Grønnli.

Han opplyser at det er også observert binne med unge i nærheten av Báhkiljohka boligfelt 5 km sørvest for Karasjok. Området ligger innenfor lisensområdet.

– Forebygge tap av menneskeliv

– Tap av beitedyr til bjørn er viktig å forebygge, men min mening er at å forebygge tap av menneskeliv til bjørn er viktigere. Selv om det ikke er dokumentert angrep på mennesker utenom skadeskutte bjørner så skaper de forholdsvis nærgående bjørnene redsel og engstelse i befolkningen. Folk er redd for å benytte seg av de etablerte turområdene og de tør heller ikke å dra ut i skogen for å plukke bær eller for enkelt friluftsliv, skriver lensmannen.

– Jeg har stilt spørsmål om det tidligere og stiller igjen spørsmålet om hvem hos Fylkesmannen eller Miljødirektoratet tar ansvar den dagen menneskeliv går tapt fordi det ikke ble igangsatt tiltak for å ta ut nærgående bjørn i Karasjok?

Hermann Sotkajärvi

Bjørnemannen Herman Sotkajärvi.

Foto: Privat / Rovdyr Org

Bjørneekspert og jeger, Herman Sotkajärvi, forteller at grunnen til at det er så mye bjørn ved boligfelt og ellers rundt folk, kan være at det er mangel på mat.

– Det skjer som oftest i forbindelse med mat. Den har enten luktet mat, eller så har bjørnen vært i området tidligere og funnet mat.

– Bjørnen frykter ikke mennesker i forbindelse med mat. Når den først får lukta av mat kan den komme helt inn til hushjørnet.

Her vil lensmannen at det skal jaktes

Lensmannen foreslår at det åpnes for lisensjakt/skadefelling i følgende område sør for
Karasjok:

Fra Skaidegeahčči sørover langs Kárášjohka til Námmájohka og oppetter Natoveien til Iškoras.

Fra Natostasjon i rett linje til Ávžegeašjeaggi, videre nedover Gámehisjohka ned til Anárjohka.

Nord for Karasjok fra Kárášjohka oppetter Dánskárjohka til Dánskárjávri og videre etter toppene Háldevađđa, Nagirčohka, Gárževárre, Givduvárri, Biippuidvárri, Mánnevárri og ned til Kárášjohka.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK