Hopp til innhold

– Vi har gjort lite for homofile samer

Sametingsådet tar selvkritikk på at de omtrent ikke har gjort noe for å bedre situasjonen for samiske lesbiske og homofile i Norge.

Samer i homoparade

Samer i homoparade i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– I denne valgperioden er det gjort svært lite for samiske homofile, det må jeg innrømme, det er ikke en sak som har stått på dagsorden, sier Sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

I et oppslag i bladet Nordlys (Ekstern lenke) forteller en samisk mann fra Indre-Finnmark denne uken om hvordan han ble hetset da han sto frem som åpent homofil.

– Fortsatt tabu

Ellinor Marita Jåma

Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrådsmedlem Ellinor Marita Jåma er usikker på hvorfor det har blitt slik at samiske lesbiske- og homofile omtrent ikke er omtalt i Sametingets dokumenter denne valgperioden. Hun synes at det er på sin plass at samiske politikere begynner å bry seg mer om dette.

– Det er nok dessverre fortsatt slik at homofili er noe som man ikke snakker så mye om i det samiske samfunnet, det er nesten bare når det blir en mediasak om dette, at også politikere kommer på banen og mener noe om dette, sier Jåma.

Hun ønsker samtidig å gi ros til samiske lesbiske og homofile som åpent snakker om de utfordringene som de fortsatt møter i sin hverdag på grunn av sin legning.

39-år gamle Ante Utsi, som har vokst opp i Indre-Finnmark og nå bosatt i Tromsø, forteller til Nordlys at skepsisen mot homofili i det samiske samfunnet ser fortsatt ut til skremme samer fra å stå fram som homofile. Han har selv opplevd å bli hetset og sjikanert. Det som såret aller mest var at venner vendte ham ryggen da han som 20-åring fortalte at han var homofil.

– Lite kunnskap om homofili

Jåma tror også at dette blir et saksfelt som samepolitikere unngår fordi de generelt har for lite kunnskaper om hva det vil si å være lesbisk og homofil i dagens samfunn, det være seg i Sápmi eller andre steder i landet.

– Jeg håper jo at homofile samer kan gi råd til Sametinget om hva det er de mener Sametinget kan bidra med for å sørge for at de får en bedre hverdag, sier Jåma.

Hun presiserer at det selvfølgelig ikke er slik at Sametinget dermed fraskriver seg det selvstendige ansvaret de selv har for å ta opp også saker som berører lesbiske og homofile samer.

Stortingsmelding ikke fulgt opp

Ketil Lenert Hansen

Ketil Lenert Hansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

En stortingsmeldingen fra 2008 munnet ut i at barne- og likestillingsdepartementet skulle gjennomføre en levekårsundersøkelse for lesbiske og homofile samer. Forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø mener imidlertid at det fortsatt ikke er gjort nok.

– Det er nok slik som samiske homofile gir uttrykk for at homofili i samiske miljøer er veldig tabubelagt, blant annet fordi det samiske samfunnet er konservativt, noe som kan kobles til at læstadianismen står sterkt, og man kan bli sterkt fordømt hvis man står fram som homofil, sier han.

Hansen mener det er viktig at samiske politikere viser større engasjement for å få mer åpenhet om dette.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.