Hopp til innhold

Beitetvister havner i retten

Uklare beitegrenser gjør at mange reineier må ty til retten for å avgjøre hvem som har beiterettigheter i vinterbeiteområdene.

Reinpolitiet patruljerer vidda

Uenighet om vinterbeitene gjør at reinpolitiet har måttet skjerpe kontrollen på vidda.

Foto: Liv Inger Somby

– Vi håper at retten kan klargjøre hvor grensene går, sier leder for Fielbmajoga siida, Mikkel Nils M. Sara.

– Vi har sagt at hvis disse grensene opprettholdes, så må vi ta saken opp for retten. Vi kan ikke godta å ikke få bruke våre tradisjonelle områder lenger, sier Sara om beitegrensene som sonestyret har trekt opp for dem.

– Bra med rettsaker

Leder for norges største reinbeitedistrikt, distrikt 16 Karasjok Vest, Nils Johan Gaup tror at det er bra for næringa at reineierne nå gjør seg klare til å ta sakene opp for retten.

– Hvis man ikke klarer å bli enig, så er det mye bedre at uenighetene blir avgjort i retten.

Nils Johan Gaup

Nils Johan Gaup mener at det er bra at reineierne tar beitetvistene opp for retten.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Hva er det som er galt i dag siden man må ta sakene opp for retten?

– I de fleste områdene blir reineierne enige, grensene trer heller ikke i kraft i områder hvor det er uenighet. Men utfordringene i reindrifta løser man ikke bare med beitegrenser, sier Gaup.

Patruljerer vidda

På grunn av uenigheter om vinterbeitene har reinpolitiet måtte skjerpe kontrollen både i Karasjok og Kautokeino.

I Karasjok har tre distirkter fått forelegg og i Kauokeino har fem siidaandelshavere fått forelegg på 20 000 kroner hver for å ha gjetet reinen utenfor sine definerte beiteområder.

– Vi har registrert at det er uenighet knyttet til dette, vi har også fått klager på grensene, men vi har ikke funnet grunnlag til å endre pålegget, så det står fast, sier leder for reinpolitiet Per Valved.

For konfliktområdet i Kautokeino har politimesteren trekt grensa på bakgrunn av informasjon som de har fått fra sonestyret, områdestyret og fra møtet som reindriftsforvaltningen hadde med siidaandelshaverne i området.

– Denne grensa må reineierne forholde seg til, seier Valved

– Problematisk

– Det er problematisk at sonestyret ikke har gjort en grundigere jobb og bare trekt opp en grense som bryter med bruksrettighetene i området, sier Mikkel Nils M. Sara.

Ole Isak O. Hætta

Ole Isak O. Hætta og flere andre reineiere har nektet å vedta foreleggene for å ha brutt beitegrensene, og dermed havner saken i retten.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Også andre reineiere er uenige om de nye grensene. Leder for Girenjárga distriktet, Ole Isak O.Hætta sier at også de er klare til å ta saken opp for retten.

– Vi har allerede en sak fra i fjor som skal opp for retten snart, sier Hætta.


Og slik kan alle reineiere som ikke er enige i beitegrensene og nekter å vedta foreleggene ende opp i rettsŧstemet
– Det at man ikke vedtar et forelegg gjør jo at saken bringes opp for retten, og da blir det jo retten som skal ta stiling til forholdet, sier Valved

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK