– Vi håper at retten kan klargjøre hvor grensene går, sier leder for Fielbmajoga siida, Mikkel Nils M. Sara.
– Vi har sagt at hvis disse grensene opprettholdes, så må vi ta saken opp for retten. Vi kan ikke godta å ikke få bruke våre tradisjonelle områder lenger, sier Sara om beitegrensene som sonestyret har trekt opp for dem.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Bra med rettsaker
Leder for norges største reinbeitedistrikt, distrikt 16 Karasjok Vest, Nils Johan Gaup tror at det er bra for næringa at reineierne nå gjør seg klare til å ta sakene opp for retten.
– Hvis man ikke klarer å bli enig, så er det mye bedre at uenighetene blir avgjort i retten.
Hva er det som er galt i dag siden man må ta sakene opp for retten?
– I de fleste områdene blir reineierne enige, grensene trer heller ikke i kraft i områder hvor det er uenighet. Men utfordringene i reindrifta løser man ikke bare med beitegrenser, sier Gaup.
Patruljerer vidda
På grunn av uenigheter om vinterbeitene har reinpolitiet måtte skjerpe kontrollen både i Karasjok og Kautokeino.
I Karasjok har tre distirkter fått forelegg og i Kauokeino har fem siidaandelshavere fått forelegg på 20 000 kroner hver for å ha gjetet reinen utenfor sine definerte beiteområder.
– Vi har registrert at det er uenighet knyttet til dette, vi har også fått klager på grensene, men vi har ikke funnet grunnlag til å endre pålegget, så det står fast, sier leder for reinpolitiet Per Valved.
For konfliktområdet i Kautokeino har politimesteren trekt grensa på bakgrunn av informasjon som de har fått fra sonestyret, områdestyret og fra møtet som reindriftsforvaltningen hadde med siidaandelshaverne i området.
– Denne grensa må reineierne forholde seg til, seier Valved
– Problematisk
– Det er problematisk at sonestyret ikke har gjort en grundigere jobb og bare trekt opp en grense som bryter med bruksrettighetene i området, sier Mikkel Nils M. Sara.
Også andre reineiere er uenige om de nye grensene. Leder for Girenjárga distriktet, Ole Isak O.Hætta sier at også de er klare til å ta saken opp for retten.
– Vi har allerede en sak fra i fjor som skal opp for retten snart, sier Hætta.
Og slik kan alle reineiere som ikke er enige i beitegrensene og nekter å vedta foreleggene ende opp i rettsŧstemet
– Det at man ikke vedtar et forelegg gjør jo at saken bringes opp for retten, og da blir det jo retten som skal ta stiling til forholdet, sier Valved