Hopp til innhold

Bedre beite på Finnmarksvidda

Forskning viser at laven vokser i Finnmark. Scenariet om et nedbeitet vidde er dermed avblåst.

VIDEO: – Slakt mer rein nå

Rein spiser lav
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– En gledelig nyhet, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Men samtidig anmoder hun reineiere til fortsatt å slakte flere rein, slik at reintallet går ned. For i år har næringen opplevd et rekordår.

– Aldri før er det blitt slaktet så mye rein som i år, sier Hætta.

Skrekkscenariet avblåst

Bare åtte år tilbake ble det ropt varsko om Finnmarksviddas tilstand.

– I hele perioden fra år 1972 og til år 2000, ble det registrert en merkbar tilbakegang på lavdekket, forteller forsker i NORUT, Bernt Johansen.

Men nå viser NORUTs satelittbilder at laven har begynt å vokse enkelte steder i Finnmark, samtidig som reduksjonen har stoppet opp over hele vidda.

Guldal: BUORET GUOHTUN FINNMÁRKKUS

Forskeren sier at klimaendring og beiteforholdene på vinterstid, har ført til at laven har begynt å vokse igjen. Men han mener at hovedgrunnen ligger i antall dyr på vidda.

– Færre reinsdyr på beitene har hatt helt klare innvirkninger på denne positive utviklingen, sier Johansen.

Flere rein?

Også næringen selv har registrert at det vokser mer lav nå enn tidligerere. Reindriftssjefen er usikker på hvordan det vil påvirke reineiernes holdning til reintallet.

– Det er bestandig en bekymring for at reineiere vil øke reintallet nå som beitene er blitt bedre. Men på den andre siden er kiloprisen på reinkjøtt meget bra akkurat nå. Det tilsier at reineiere bør slakte mer dyr, i stedet for å øke flokken, sier Hætta.

Bedre resultater

I år 2000 var det seks prosent lavdekke i Indre Finnmark, mens det i 2006 ble målt åtte til ni prosent lavdekke.

Norsk institutt for naturforskning, NINA, har gjennomført bakkeregistreringer av lavdekket på vidda. Deres forskning viser adskillig bedre resultater enn NORUTs forskning.

Johansen forklarer dette med at bakkeregistrering er konsentrert over mindre områder, mens satelittovervåking foregår over større flater.

– Vi jobber i en større skala og samler inn satelittdata over hele Finnmark, forklarer Johansen.

Positiv utvikling til tross, forskerne understreker at lavbeitene fortsatt er langt fra bra, og da særlig i de vestlige og nordlige områder av Finnmarksvidda.

I enkelte områder vurderer forskerne situasjonen som fremdeles kritisk.

Korte nyheter

  • Lobiheamet bivdán gonagasreabbáid

    Riddobearráigeahčču lea váidán moaddásiid go leat lobiheamet bivdán reappáid Ruovdevuonas Mátta-Várjjagis. Nu boahtá ovdan maŋŋá go čađahedje bivdobearráigeahčču vuossárgga. Riddobearráigeahčču muitalii ieš áššis Twitteris. Riddobearráigeahčču duoguštii oktiibuot 21 gonagasreabbá bivdosiid ja badjel 700 gonagasreabbá luitojuvvojedje fas merrii.

    Beslaglagt krabbetein i Jarfjorden i Sør-Varanger
    Foto: Kystvakta
  • Ollugat jápmán johtolatlihkuhisvuođain

    Norggas leat 80 olbmo jápmán johtolatlihkuhisvuođain dássážii dán jagi. Dat lea seamma ollu go diibmá obalohkái.

    Dušše miessemánu rájes leat 56 olbmo duššan johtolatlihkuhisvuođain Norggas, čállá VG áviisa.

    2020:s dušše 93 olbmo johtolatlihkkosvuođain Norggas. 2018: ja 2019: dušše fas 108 olbmo.

  • Borramušgálvohattit lassánan eanet go goassige ovdal

    Borramušgálvohattit leat lassánan 10,4 proseantan maŋimuš jagi. Nu čájehit Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga logut. Ná olu ii leat lassánan goassige ovdal. Diibmá geavahii njeallje olbmo bearaš badjel 11.000 kruvnna borramuššii mánnosaččat. Dán jagi dát supmi lassána 1000 kruvnnain.