Hopp til innhold

Bedre beite på Finnmarksvidda

Forskning viser at laven vokser i Finnmark. Scenariet om et nedbeitet vidde er dermed avblåst.

VIDEO: – Slakt mer rein nå

Rein spiser lav
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– En gledelig nyhet, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Men samtidig anmoder hun reineiere til fortsatt å slakte flere rein, slik at reintallet går ned. For i år har næringen opplevd et rekordår.

– Aldri før er det blitt slaktet så mye rein som i år, sier Hætta.

Skrekkscenariet avblåst

Bare åtte år tilbake ble det ropt varsko om Finnmarksviddas tilstand.

– I hele perioden fra år 1972 og til år 2000, ble det registrert en merkbar tilbakegang på lavdekket, forteller forsker i NORUT, Bernt Johansen.

Men nå viser NORUTs satelittbilder at laven har begynt å vokse enkelte steder i Finnmark, samtidig som reduksjonen har stoppet opp over hele vidda.

Guldal: BUORET GUOHTUN FINNMÁRKKUS

Forskeren sier at klimaendring og beiteforholdene på vinterstid, har ført til at laven har begynt å vokse igjen. Men han mener at hovedgrunnen ligger i antall dyr på vidda.

– Færre reinsdyr på beitene har hatt helt klare innvirkninger på denne positive utviklingen, sier Johansen.

Flere rein?

Også næringen selv har registrert at det vokser mer lav nå enn tidligerere. Reindriftssjefen er usikker på hvordan det vil påvirke reineiernes holdning til reintallet.

– Det er bestandig en bekymring for at reineiere vil øke reintallet nå som beitene er blitt bedre. Men på den andre siden er kiloprisen på reinkjøtt meget bra akkurat nå. Det tilsier at reineiere bør slakte mer dyr, i stedet for å øke flokken, sier Hætta.

Bedre resultater

I år 2000 var det seks prosent lavdekke i Indre Finnmark, mens det i 2006 ble målt åtte til ni prosent lavdekke.

Norsk institutt for naturforskning, NINA, har gjennomført bakkeregistreringer av lavdekket på vidda. Deres forskning viser adskillig bedre resultater enn NORUTs forskning.

Johansen forklarer dette med at bakkeregistrering er konsentrert over mindre områder, mens satelittovervåking foregår over større flater.

– Vi jobber i en større skala og samler inn satelittdata over hele Finnmark, forklarer Johansen.

Positiv utvikling til tross, forskerne understreker at lavbeitene fortsatt er langt fra bra, og da særlig i de vestlige og nordlige områder av Finnmarksvidda.

I enkelte områder vurderer forskerne situasjonen som fremdeles kritisk.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.