Hopp til innhold

Behov for hjelp – prosjekter igangsettes

Fylkesmannen skisserer løsninger til tiltak for Tysfjord-samfunnet. Og Sametingets visepresident understreker viktigheten av et samisk perspektiv i prosjektet.

Hill Martha Solberg

Fylkesmann Hill Martha Solberg presenterte skisse til prosjekter som først og fremst skal komme de berørte, men også hele samfunnet til gode.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er med bakgrunn i avdekking av et stort antall overgrepssaker at man nå må igangsette spesielle oppfølgingstiltak i Tysfjord-samfunnet.

Slik begrunner fylkesmann Hill Martha Solberg satsingen fra sentrale myndigheter som har gitt Fylkesmannen i Nordland i oppdrag å igangsette tiltak etter de mange overgrepene som er kommet frem etter VGs oppslag 11. juni i fjor.

Fem ulike tiltak

Sist uke inviterte Fylkesmannen til et åpent dialogmøte på Drag i Tysfjord, og presenterte der forslag til ulike skisser som er ment å avhjelpe situasjonen som har oppstått, men også i bruk som et verktøy for å hindre nye overgrep.

Fylkesmannen viste til fem ulike delprosjekter der første prosjekt omhandler hjelp til de berørte. Neste prosjekt har barn og unge i fokus, der grensesetting og eierskap til egen kropp er sentral. Det tredje prosjektet har fokus på de som jobber med barn og unge, og det fjerde prosjektet omhandler å utarbeide en helhetlig oppvekstplan for barn og unge.

– Og så har vi i tillegg blitt enige om i dag at Árran skal inn og ha hovedansvar for et delprosjekt som omhandler det å bygge tillit.

Les: Gir millioner til Tysfjord-saken - NRK Sápmi

Savner samisk fokus

Sametingets visepresident Lars Filip Paulsen var ikke helt beroliget over det han kaller manglende fokus på det samiske i prosjektskissen, og også med tanke på at Tysfjord kommune blir delt i to om et par år.

– I dette forslaget har vi savnet både det samiske perspektivet, men også det å være framtidsrettet mot nye kommuner.

– Som det kom fram, også her under møtet, så er overgrepsofrene som sto frem samer, og det har veldig stort fokus på det samiske. Så det er klart at det samiske må være i bunn i alt man foretar seg i prosjektet, og i alle tiltak.

Sametingets visepersident Lars Filip Paulsen og Fylkesmann

Hill Martha Solberg er glad for at også Lars Filip Paulsen minner på om det samiske perspektivet i prosjektet.

Foto: Sander Andersen / NRK

Fylkesmann Hill Martha Solberg understreker også viktigheten av det samiske i prosjektet.

– Jeg har vært veldig tydelig på at dette omfatter hele Tysfjord-samfunnet. Og det betyr alle som bor her, selvfølgelig også den samiske befolkningen. Vi har også beskrevet i prosjektet hvor viktig det er å få det samiske perspektivet med. Så det er flott at det blir kraftig understreket her i dag.

Styrket

Solberg ser det som en selvfølge at planen implementeres i de nye kommunene også, og at dette ender med at Tysfjord kommer styrket ut av dette.

– Det skal være godt å vokse opp i kommunen. Du skal kunne være ung og ungdom, og være stolt av hjemstedet, være stolt av det miljø du kommer fra, og være stolt hvis du er same fra Tysfjord.

– Vi håper å få til noe positivt både på holdningssida, og ikke minst at man gjenoppbygger tapt tillit som tydelig er kommet fram her. Noen miljø har ikke god tillitt til offentlig systemer, til stat og kommune. Der er det en stor jobb å gjøre.

Les også: Over 30 saker henlagt - NRK Sápmi

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.