Begynte i en tid da man måtte slåss for hver centimeter

NRK Sápmis direktør sitter bak dataskjermen på sitt kontor i Karasjok.

Ute lokker vårsola.

Inne venter NRK-sjefen en telefon fra NRK Finnmark. Han skal komme med en kunngjøring

Det er ikke mulig å høre spørsmålet i den andre enden av telefonen, men direktøren svarer:

– Det er ganske enkelt den at jeg kjenner ikke er motivert til å fortsette. Det krever såpass mye. En jobb som krever at man er 150 prosent motivert, og hvis jeg ikke føler det, så er ikke det godt for meg sjøl eller NRK Sápmi, eller NRK for den del.

• Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Har en ideologisk følgesvenn

Nils Johan Heatta har ledet det som den gang var NRK Sami Radio i 30 år. Nå har han bestemt seg for å slutte.

– Å videreføre det samiske til fremtiden – det har vært som en ideologisk følgesvenn. Det er viktigere enn noe annet. Ofte tenker jeg at denne ideologien, i forhold til det samiske, fortsatt lever i beste velgående i vår generasjon, fordi vi er oppvokst i en tid da ikke alt kom av seg selv. I den forstand at man måtte kjempe for å få aksept og tillatelse til hver minste ting.

Ble sjef som 31-åring

Og drivkraften for å gi det samiske folk et fullverdig medietilbud har fulgt han siden han som 31 åring startet som sjef.

Den gang var de 15 personer som jobbet i NRK Sami Radio, nå er det 93 fast ansatte i NRK Sápmi, som er blitt en egen divisjon i NRK.

– Jeg har aldri tenkt på hvor mange ansatte man har. Det viktigste er tilbudet. Om vi klarer å tilby godt innhold til vårt publikum, så er det også mulig å få flere ressurser til det. Om man klarer å vise til kvalitet, og klarer å prestere, så er det også mulig å få større ressurser.

Hvor viktig er det at det samiske folk har et fullverdig medietilbud?

– Det er like viktig som for alle folkeslag. Jeg har flere ganger fått spørsmålet, men sjeldnere og sjeldnere innenfor NRK, om hvorfor samer behøver et så stort medietilbud, de både kan og forstår norsk godt.

– Alle nordmenn forstår svensk

Så når diskusjonene rundt det samiske tilbudet blir for skarpt, svarer han med samme spørsmål:

– Hvorfor behøver nordmenn et medietilbud på norsk? Alle nordmenn forstår svensk. Det ville vært mye billigere å følge med på svensk radio og tv. Det gir litt forståelse for at det ikke kun er et spørsmål om språk, men et spørsmål om å lage media fra et samisk ståsted.

Og det var målet hans fra begynnelsen av. Å sørge for at det samiske folk skulle få et så godt medietilbud som mulig, og så bredt som mulig.

Målene var det vanskeligste i starten som sjef. For som journalist var han vant med at jobben han gjør i dag kan hvem som helst høre samme dag.

Han måtte omstille seg.

– Når jeg setter meg mål, så har jeg den egenskapen at jeg tror på målene, for jeg vet at de målene vil jeg ikke nå i morgen, ikke dagen etter, kanskje ikke neste år eller året etter der, men dagen kommer da jeg når målene. Det er det som holder humøret oppe.

Føler du at du har nådd målene du satte deg?

– På langt nær har jeg nådd målene jeg satte meg. For jeg hadde ønsket meg at vi hadde kommet videre både når det gjelder TV- og radiotilbudet. Men jeg vet at vi har mål fremover, i 2017 skal vi ha oppe en egen radiokanal med et bredt radiotilbud. Samme år ønsker vi også å ha en time med TV sendinger hver dag. Disse målene både håper og tror jeg er realistiske å nå.

– Men jeg mener at heller ikke det vil på langt nær være nok. Det samiske folk fortjener et fullgodt både TV, radio og nettilbud.

Dagen Heatta husker best

Den dagen et av delmålene kom i oppfyllelse husker Heatta godt. Den første samiske TV-nyhetssendingen gikk på lufta 20. august 2001.

– Jeg ble veldig rørt da vi sendte TV-nyhetene for første gang. Det var en så viktig dag i samisk nyhetshistorie. En dag vi hadde siktet mot og jobbet knallhardt for, og den lyktes som planlagt. Den forhenværende kringkastingssjefen, Einar Førde, var her og det var helt spesielt. Jeg tror det er den dagen jeg husker aller best.

Husker du hvilke nyheter som ble sendt da?

– En viktig nyhet var at nå starter en ny mediatid i Sápmi, og jeg husker også prinsesse Märtha Louises lykkeønskninger på samisk.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

NRK Sápmi vetaranen slutter ikke i virket som direktør med det samme. Først må en ny direktør på plass.

Hva vil det si å være sjef for NRK Sápmi?

– Den tyngste byrden i en slik posisjon er at man selv aldri har fri. Du har det endelige ansvaret for alt det som produseres og alt som blir gjort. Det er en byrde. I en slik situasjon er man ganske alene. Du er NRK Sápmis sjef 24 timer i døgnet. Uansett hvor du går vil folk snakke med deg om hva de har sett på TV, hva de har likt, og hva de ikke likte.

At folk tar kontakt, om det er positivt eller negativt, mener Heatta betyr én ting.

– Det forteller at vi er svært viktige for folket, og det er veldig viktig å huske. For om ikke folk snakker om oss, enten klager eller skryter, så er det jo ingen som bryr seg, og det er en mye verre situasjon.

Fortsetter i NRK

Hva skal du gjøre når du trer av?

– Da skal jeg først slappe av litt, før jeg tenker over hvordan jeg kan være til nytte for NRK og NRK Sápmi, så vil det være opp til sjefene mine å bestemme seg for hvor jeg vil være til mest nytte.

Om du traff NRK Sápmis nye sjef i dag, hvilke råd ville du gitt vedkommende?

– Jeg tror det viktigste er at man må ville noe hele veien. Du må ha lyst til å utvilke det samiske tilbudet, og være utholdende. Du må være bevist på at framover vil det være enorme krav til kvalitet, og kvalitet krever svært gode prestasjoner. Ikke minst må man kunne samhandle både nedover, til siden og oppover. Bare slik kan man forbedre tilbudet.

Deretter bærer det videre til neste journalist, som vil vite hvorfor mannen som nesten er en institusjon i seg selv, nå har valgt å gi nøkkelen til direktørkontoret videre.

Ute lokker vårsola.