Hopp til innhold

Begrenser rypejakta i Kautokeino

Finnmarkseiendommen begrenser årets rypejakt i Kautokeino. Dette får reiselivsbedriftene til å frykte for inntekten sin.

Rypejeger
Foto: Bjørn Owe Holmberg / Scanpix

Guldal: Rievssatbivdu garzziduvvo

I Kautokeino begrenses rypejakta fordi at rypebestanden er liten.

Direktør ved FeFo, Jon Meløy, sier at en begrensning av jakta var strengt nødvendig, men han håper at reiselivsnæringen ikke vil lide på grunn av denne beslutningen.

 

 - Selvfølgelig forstår vi at næringslivet i Kautokeino ikke liker denne beslutningen. Vi vet jo at rypejakta bringer med seg mange jegere og det tjener Kautokeino på, sier Jon Meløy. 

Ikke mindre salg av jaktkort 

For det om årets rypejakt blir begrenset, sier Meløy at det selges like mye jaktkort som tidligere, selv etter at FeFo offentliggjorde at årets jakt vil bli kvotebasert.

- Jeg tror ikke jaktbegrensningen vil gi kjempestore konsekvenser, men det kan nok bli noen. Vi har også fått noen telefoner fra folk som sier at de ikke vil dra på rypejakt til Kautokeino i år, men det er under ti stykker, sier Meløy.

Tre ryper per dag

Finnmarkseiendommen har undersøkt rypebestanden og kommet frem til at det er lite ryper i Kautokeino. Derfor er det bestemt at de første to ukene av rypejakta, fra 10.september, ikke er tillatt å skyte mer enn tre ryper daglig.

I fjor var den samlede fangsten på 35.000 ryper. I fjor var det rundt 5000 rypejegere i hele Finnmark, og 3-4000 av dem jaktet i Kautokeino.

- Uforståelig

Mikkel Ailo Bongo jobber i et turistfirma, og for det om han i år ikke taper inntektsmessig på jaktbegrensninga, har han ingen forståelse for dette vedtaket.

-  Jeg synes FeFo fører en rar politikk når de høyner prisene på jaktkort og begrenser rypejakta. Jeg både ser og hører ryper, så hvordan kan det ha blitt færre når jeg ser dem, sier Bongo.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.