Hopp til innhold

Viđát buolva niiberávddis

Niiberávdi Kárášjogas lea gávpi man Strømeng bearraša máttut buktet báikái nu árrat go 1700-logus. Dan rájes lea dát máhttu fievrreduvvon viidáseappot buolvvas bulvii.

Steve Strømeng
Foto: Anne Randi / NRK

GULDAL ÁŠŠI:

Vuvdet viidát

Otne lea gávpi okta dain áidna gávppiin gos oaččut oastit sámeniibbiid iešguđetlágan sturrodagáin. Steve Strømeng muitala iežaset vuovdit viidát sihke norggas ja olgoriikas.

Rávdii bálvalii olbmuid

Olles máilbmi lea šaddan gávpemárkanin. Gávpi mii álggahuvvui doaimmas Kárášjogas loahpas 1700-logus, ráhkadii iešguđetlágan rusttegiid máid dalá olbmot dárbbašedje bivdui, guolásteapmái ja eanandollui. Rávddis ráhkadedje maiddái ruovdeáisáid reagaide.

Ođđa gálvvut

Skinnprodukter
Foto: Anne Randi Solbakken / NRK

Áigi lea rievdan ja olbmuin otná servvodagás leat earalágan dárbbut go dološ olbmuin ledje. Nu lea niiberávdii heivehan iežaset áiggi mielde. Dál ráhkadit earret eará sistti alá govaid.

Steve Strømeng
Foto: Anne Randi Solbakken / NRK

Steve Strømeng lea okta sis gii lea viđát buolva Niiberavddis. Fitnodagás leat vihtta bargi geat buvttadit birrasit logi duhtá niibbi jagis. Dasá lassin ráhkadit maid duhtá gáffeseahka bohccosisttis.Fitnodagá váldobuvtta lea sámeniibi, ja dá muitala Steve manne son jáhkká iežaset lihkostuvvat gávppiin.

Knivsmed Strømeng
Foto: Anne Randi Solbakken / NRK

Korte nyheter

  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen
  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Jearahallan Vegard Bjørsmo olggobealde Nationaltheatera
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK