Hopp til innhold

– Trist og uverdig

Allerede i 2011 ble det utarbeidet planer for et splitter nytt teaterhus til det samiske nasjonalteateret, men så ble det stille. Teatersjefen fortviler – igjen.

Beaivvas teater

Beaivváš har lenge drømt om et nytt teaterbygg. Dette bildet er tatt utendørs da teateret satte opp stykket '1852' om Kautokeino-opprøret.

Foto: Marit Anna Evanger

Haukur J. Gunnarsson

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson vet ikke hvorfor byggeplanene har stanset opp, men nå vil han ha svar.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er både trist og uverdig at det samiske nasjonalteateret må holde til i nedslitte lokaler, som er bygd på slutten av 70-tallet og det etter et gammelmodig teaterkonsept som i dag ikke egner seg til moderne teaterproduksjon.

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson er nok igjen ute med et stort hjertesukk. Prosessen med å få bygget et teaterhus for det samiske nasjonalteateret, har stått på stedet hvil i mange år, mens teateret selv setter opp stykke etter stykke år etter år.

I 2009 kom de første skissene av det som skulle bli Beaivváš sitt nye hjem.

Nye skisser og planer kom til året etter, og de opprinnelige skissene forkastet på grunn av at Sametinget ikke fulgte loven om offentlige anbud.

– Hvorfor skjer det ingenting?

Siden har byggeprosjektet blitt en kasteball. Et splitter nytt teaterhus som er planlagt vil koste mye penger, rundt 100 millioner kroner.

Sametinget har garantert at husleien som vil ligge på 12 millioner kroner, vil bli dekket på en eller annen måte, og de har vært i dialog med Kulturdepartementet siden. Flere konsultasjoner har blitt avholdt, uten at en formell avtale om husleiefinansiering har kommet på plass .

Men nå er teatersjefen utålmodig. Sammen med Kautokeino kommune har han bedt om et avklaringsmøte med sametingsrådet for å finne ut av saken.

– Hvorfor skjer det ingenting i saken? Statsbygg har ventet i over ett år på å få et oppdragsbrev fra Sametinget om å iverksette byggeprosessen, men det har ikke skjedd, sier Haukur J. Gunnarsson.

Nedprioritert av departementet?

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sier til NRK at hun har stor forståelse for at man i det samiske nasjonalteateret stiller spørsmål om hvorfor prosessen går så sakte. Hun sier at hun ved rådsmøtet i neste uke vil ta opp denne saken og er positiv til et eget avklaringsmøte med teateret og kommunen.

– Det er selvsagt forståelig at man ved et såpass stort byggeprosjekt ønsker å gjøre grundige vurderinger før man iverksetter bygging, men samtidig så har man hatt disse planene i mange år. Jeg tror det vil være bra også for oss å høre med teateret om hvordan de har opplevd denne prosessen, sier Vars.

– Er det Sametinget som ikke har gjort jobben sin godt nok i denne saken?

– Det kan ikke jeg påstå at vi ikke har gjort. Sametinget har tatt opp saken med departementet mange ganger, men jeg tør ikke si om vi har klart å få gjennomslag for våre politiske visjoner og forventninger overfor departementet. Det kan være en prioriteringssak fra deres side, for dette er et kostbart prosjekt, sier visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget.

HØR RADIOSAKEN (PÅ SAMISK):

Departementet venter på Sametinget

Statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet skriver i en e-post til NRK i kveld at behandlingen av teaterbygg-prosjektet følger den vanlige prosedyren for husleiefinansiering av samiske kulturbygg, og at prosjektet for tiden er i en programfase.

Kjersti Stenseng

Statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet sier at prosjektet ligger hos Sametinget per i dag.

Foto: KUD

– Byggeprogrammet fra Statsbygg er til behandling i Sametinget og på grunnlag av Sametingets behandling, skal Kulturdepartementet gi sin tilbakemelding med kommentarer til Sametinget, sier Stenseng.

Statssekretæren sier at det er viktig at byggeplanene som nå foreligger er i samsvar med de utviklingsplanene som både Sametinget og teateret selv har for det nye teaterhuset.

Kulturdepartementet har i tillegg bedt om at det gjøres nærmere rede for framtidige teaterplaner, og at man gjør rede for mulige økonomiske konsekvenser av fremtidig drift og aktivitet.

– En slik vurdering er vanlig i en tidlig fase av et byggeprosjekt, og vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med prosjektet, sier hun.

Vil ta mange år før et bygg kan reises

Kjersti Stenseng opplyser om at så snart byggeprogrammet er ferdigbehandlet hos både Sametinget og Kulturdepartementet, så kan Sametinget gi oppdrag om videreføring av prosjektet, til et forprosjekt.

– Det er imidlertid først når et slikt forprosjekt er ferdigstilt og behandlet at prosjektet kan legges fram for Stortinget, som vil ta endelig stilling til finansiering og bygging, sier statssekretæren.

– Hvem har ansvaret for at saken virker å ha stoppet opp?

– Kulturdepartementet samarbeider godt med Sametinget om dette, og vi ser frem til å behandle saken så snart Sametinget har ferdigstilt sin behandling. Byggeprosjekter er blant de sakstypene som ofte tar mange år fra idé til ferdigstillelse og det gjelder også prosjektet om et nytt bygg for Beaivváš. Grunnlaget for et ferdig prosjekt av høy kvalitet legges i en slik tidlig fase som dette prosjektet befinner seg i nå, sier statssekretær Kjersti Stenseng.

Korte nyheter

  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Vegard Bjørsmo er ikke biologisk same, men føler seg akkurat like mye same som andre. Han har helt siden barndommen opplevd at folk stiller spørsmål ved hans samiske identitet. I denne episoden diskuterer vi det mange kvier seg for å snakke om: hvem kan kalle seg samisk?
  • Stuorradiggepresideanta: – Historjjálaš ja duođalaš beaivi

    – Stuorradikki bargu, rabas ja ođđaáigásaš demokratiijas, lea suddjet olmmošvuoigatvuođaid. Okta sivva manin kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja našunála minoritehtaid. Ja raportta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dadjá stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani.

    Son giitá sin geat leat juohkán muitalusaiset kommišuvnnain, ja oaivvilda daid mearrideaddjin ovddidit vearrivuođaid mat leat dáhpáhuvvan.

    Stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Dás gulat raportta

    Nationalteater Oslos lea rabas birrajándora daidda, geat háliidit guldalit duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta. Bergen girjerádju ja Romssa kino leat maid rabas birrajándora. Lea vejolaš guldalit raportta Girkonjárggas, Álttás, Áhkánjárggas, Hársttáin, Måeffies ja Gávválvágis, muitala Kvääniteatteri teáhterhoavda Frank Jørstad,

    NRK:s lea maid vejolaš čuovvut raportta lohkama.

    Lena Cecilia Sparrok leser av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Nationaltheatret.
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK