Hopp til innhold

Stortingsrepresentant: – Banker bør vise økonomisk åpenhet

Norske banker burde bli mer åpne om deres investeringer, mener MDG-politiker, etter NRK-avsløringen om DNB sitt indirekte låneportefølje til oljerørledningen.

Une Bastholm

Une Bastholm

Foto: Olav Juven / NRK

Finanskomiteens representant for Miljøpartiet De Grønne i Stortinget Une Bastholm reagerer på at DNB fortsatt har tilknytninger til oljerørledningen i Nord-Amerika.

– Jeg mener at vi burde ha etiske retningslinjer som ligger i grunn for den økonomiske åpenheten, altså åpenheten rundt investeringene og lånene, sier hun.

DNB direktør med samfunnsansvar og næringspolitikk, Kaj-Martin Georgsen ble dratt rett inn i åpenhetsspørsmål under Dagsnytt atten på torsdag av programleder Fredrik Solvang.

Løy dere?

– Nei, svarer Georgsen.

Lån på 6,9 milliarder kroner

I mars skrev DNB i en pressemelding at de ikke har noen økonomiske forbindelser til Dakota Access Pipeline, men NRK har dokumentert at DNB har 6,9 milliarder i lån i fire av fem selskap som står bak utbyggingen av den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline i Nord-Amerika.

Georgsen forklarer.

Kaj-Martin Georgsen

Kaj-Martin Georgsen

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– DAPL blir finansiert gjennom prosjektfinansiering. Det er eget prosjekt hvor det var altså 17 internasjonale banker, og DNB var en av dem, som var med og finansierte. Så viste det seg at her var det mye bråk, det var kontroversielt, og vi fikk satt i gang undersøkelser og konstaterte at konsultasjon med urbefolkning hadde vært for dårlig. Vi hadde egentlig ikke noe tro på at man ville ha en prosess, som ville føre frem til et bedre resultat.

NRK har undersøkt lånedokumentene til DNB via finansovervåkningsverktøyet til Bloomberg, samt USAs føderale finansovervåkningsorgan SEC. Det er her det kommer fram at DNB har lån til selskapene som eier oljerørledningen Dakota Access Pipeline.

Bransjen bør følge etiske retningslinjer

Finanskomiteens representant for Arbeiderpartiet Eigil Knutsen ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men har en generell synspunkt om dette.

Eigil Knutsen

Eigil Knutsen

Foto: Arbeiderpartiet

– Jeg synes det er vanskelig å gå inn i alle enkeltsaker som kommer opp om norske banker, men det som jeg har lyst og si og som er veldig viktig, og som Stortinget følger med på, det er at norske banker følger de lover, forskrifter og reguleringer som er gitt, og selvfølgelig at bransjen følger sine egne etiske retningslinjer som selv har vært med å vedta.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK