Hopp til innhold

– Lærer mobbing rundt kjøkkenbordet

Mobbesakene i Karasjok gjør sterkt inntrykk på Barneombudet. – Jeg blir bekymret, sier Reidar Hjermann.

Barneombud Reidar Hjermann
Foto: Eirik Sivertsen / NRK

Han ser så alvorlig på situasjonen at han har valgt å komme til Karasjok. Her skal Barneombudet holde et folkemøte om mobbeproblemet blant barn og unge.

Møtet holdes 4. juni.

– Når jeg hører at innsatsen mot mobbingen ikke gir noen effekt, blir jeg veldig bekymret. Derfor har jeg valgt å komme til Karasjok, sier Hjermann til NRK.

– Rektor og skolen har ansvaret

Hjermann påpeker at det lovmessige ansvaret for at elever ikke mobbes ligger hos rektoren og lærerne. Men han sier at foreldre har også et ansvar å snakke med barna på en måte som gjør at de utvikler sosialkompetanse på hvordan de skal oppføre seg.

– De barna som mobber, har lært denne oppførselen rundt kjøkkenbordet hjemme av sine foreldre, sier Hjermann.

– Skjer i småsamfunn

Hjermann har foreløpig ikke noe godt svar på hvorfor problemet ikke forsvinner. Han sier at slike problemer oppstår fra tid til annen i små lokalsamfunn.

– Det viktige er at man foretar grep for å få snudd kursen, sier Hjermann.

Anmeldt flere ganger

Ann-Mari Vuolab

Ann Mary Vuolab.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

NRK Sámi Radio har ved flere anledninger skrevet om problemene ved grunnskolen i Karasjok. Flere av mobbeepisodene er politianmeldte.

Forrige uke fortalte Ann Mary Vuolab om sønnen sin som er blitt mobbet over lengre tid. Mobbingen toppet seg da fire medelever sparket og slo gutten inne i et låst klasserom.

– Det er vondt å høre og se at sønnen min lider. Det er skremmende å se at ingenting har endret seg siden jeg gikk på skolen, sa Vuolab.

Saken har vakt sterke reaksjoner, og svært mange har kommentert den her på nrk.no/sami.

Det var avisen Ságat som først bragte historien om Ann Mary Vuolab og hennes 13 år gamle sønn fredag i forrige uke.

Korte nyheter

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk