Hopp til innhold

– Voksne tillater mobbingen

Barneombudet ser alvorlig på saken der nok en mor i Karasjok står frem og forteller om alvorlig mobbing på skolen.

Barneombud Reidar Hjermann
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg liker det svært dårlig og det er et klart brudd på barns rettigheter at barn ikke har voksne rundt seg som klarer å stoppe mobbingen som foregår, sier barneombud Reidar Hjermann til NRK Sami Radio.

Vold og drapstrusler

En mor i Karasjok står i dag frem i avisa Ságat , og forteller om hennes syv-årige sønn som opplever både fysisk og psykisk mobbing på skolen i form av slag, spark og drapstrusler.

– Det min sønn har opplevd på skolen er så graverende og forferdelig at jeg ikke har ord for det engang, sier barnets mor.

Barnets foreldre har orientert skolen ved klassestyreren, ledelsen i Karasjok kommune, fylkesmannen i Finnmark og barneombudet.

Den syvårige guttens foreldre mener at skolen ikke gjør nok med problemet. Rådmann i Karasjok kommune, Hilda Vuolab, sier at Ságat at de har satt igang en rekke tiltak for å få bukt med mobbingen.

– Mobbing er ulovlig

– Når barn krenkes og utsettes for mobbing over tid, så handler det om at voksne tillater det. Det kan være foreldre, lærere eller andre som lukker øynene og vender ryggen til problemene. Mobbing er ulovlig, slår barneombud Reidar Hjermann fast.

Barneombudet i Norge har ingen formell beslutningsmyndighet i enkelte saker, men skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder.

Barneombud Reidar Hjermann sier at de i de aller fleste tilfellene fungerer som rådgivere og veiledere.

– Kun i enkelte grove saker hvor vi har mistanke om grov tjenesteforsømmelse fra offentlige myndigheter, har vi gått til granskning og politianmeldelse, sier han.

Kommer tilbake i desember

I vår ble det avholdt et folkemøte i Karasjok med mobbing som tema. Salen var full av fagfolk, politikere, tidligere mobbeofre og foreldre av mobbeofre, og kommuneledelsen lovet en bedring.

– Vi må brette opp ermene og begynne å jobbe for å få bukt med mobbingen. Sammen skal vi i bygda jobbe for at vi ikke lenger skal ha mobbing i Karasjok, sa rådmann Hilda Vuolab.

– Vi må jobbe for at folk her i bygda skal føle et fellesskap. Ingen skal trenge å føle seg utenfor, sa ordfører Kjell Sæther.

Barneombud Reidar Hjermann som også var til stede under folkemøtet, har bedt Karasjok kommune om å redegjøre for hvilke tiltak kommunen har iverksatt for å få en slutt på mobbingen. I desember kommer han tilbake for å se hvordan kommunen har fulgt opp løftene.

– Vårt inntrykk fra forrige gang vi var i karasjok var at voksne også mobber hverandre . Det baner vei for at barn skal gjøre det samme mot hverandre. Reaksjonene overfor voksne personer som holder på den måten må jo være en av de første tingene som kommunen tar tak i, sier Hjermann.

– Hvor lang tid vil det gå før ting blir bedre i Karasjok?

– Det er først og fremst opp til de voksne i bygda, sier Hjermann.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK