Hopp til innhold

Barnehagebarn advares mot å drikke vann fra springen

De ansatte i Láttošluohká barnehage må advare barna mot å drikke vann fra springen om våren. Karasjok kommune innrømmer problemene, men lover bedring.

Brunt vann

ILLUSTRASJONSBILDE: Slik kan vannet i Karasjok se ut om våren.

Foto: Kerstin Mertens / Samfoto

Det er en kjent problemstilling for de ansatte ved barnehagen i Karasjok. Når våren er i anmarsj kommer det brune springvannet i bygda som er i krise.

Vannet fra springen er både brunt og grumsete, ifølge den pedagogiske lederen Karen Eira Meløy ved barnehagen.

– I perioden hvor det er dårlig vannkvalitet må vi kjøpe inn vann for ungene. Vi forteller også barna at de ikke kan drikke vannet fra springen, men at de drikker fra det kjøpte vannet, sier Meløy.

Karen Eira Meløy

PEDAGOGISK LEDER: Karen Eira Meløy ved Láttošluohká barnehage i Karasjok.

Foto: Piera Balto / NRK

Samarbeid for renere vann

Karasjok kommune innrømmer at de kan ha utfordringer med drikkevannet til tider, men at de innfrir drikkevannskravene.

Kommunen har nå satt i gang et samarbeid med nabobygden Karigasniemi som tilhører Utsjok kommune.

Gjennom Interreg, som er under EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid, ønsker kommunen å sørge for at innbyggerne får rent vann.

Samarbeidet skal også komme til gode for naboen på grensen.

– Med et samarbeid får vi et bedre verktøy for å gi innbyggerne renere vann og bedre kvalitet i vannet som går ut i elven. Tanaelva er en matskål, sier Svein Atle Somby (Ap) som er ordfører i Karasjok.

Karasjok-ordfører Svein Atle Somby utenfor renseanlegget

OPPGRADERES: Ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), håper at renseanlegget i bakgrunnen får en overhaling gjennom samarbeidet som går over landegrensene.

Foto: Piera Balto / NRK

Firedobler salget

Når kommunen ikke sliter med brunt vann er det «dårlige tider» for vannsalget ved den lokale Rema 1000-butikken. I det vårvannet kommer fra springen øker derimot salget.

– Salget av vann uten kullsyre eksploderer i det vårvannet er i kranene. I disse periodene firedobler vi salget, spesielt på femlitersdunker, sier butikksjef Ben Lindbäck.

Han beskriver vårvannet som brunt og ikke noe delikat. Han skjønner godt at folk ikke ønsker å drikke vannet.

– Det er veldig bra at kommunen nå tar tak. Salget av mye vann om våren er bra for meg, men ikke for innbyggerne, sier Lindbäk.

Butikksjef Ben Lindäk ved Rema 1000 Karasjok

FIREDOBLER: Butikksjef Ben Lindbäk kan smile øre til øre når vårvannet er i springen.

Foto: Piera Balto / NRK

Ute av kontroll – ønsker å være proaktiv

Kommunen er kjent for å være ute av kontroll. De har flere ganger innrømmet de økonomiske utfordringene.

Dette er også én av flere grunner til at de velger å samarbeide med finsk side for å få renere vann i bygda som ligger langs lakseelven.

– Dagens renseanlegg innfrir kravene, men er gammeldags og manuelle. Vi ønsker nå å være proaktiv ved å ta tak i det som kan bli problemer i fremtiden, sier Somby.

Dette er den pedagogiske lederen ved barnehagen glad for. I fremtiden håper de at barna skal få drikke rent vann fra springen året rundt.

– Det er veldig bra å høre at de setter i gang tiltak. Alt som man kan forbedres er bra. Vi trenger rent vann i Karasjok og spesielt i barnehagen, sier den pedagogiske lederen Karen Eira Meløy ved Láttošluohká barnehage.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK