Hopp til innhold

Kallak-saken mobiliserer samer

Kallak-saken skaper engasjement og mange er nå på vei dit for å demonstrere mot planlagt gruvedrift. – Jeg har tatt med barna, slik at de lærer om samenes rettighetskamp, sier Mariann Lörstrand.

Kallak - gruvedemonstrasjon
Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Det meldes nå via sosiale medier at svært mange samer er nå på vei til Kallak i Nord-Sverige for å demonstrere i anleggsområdet der man skal foreta prøvesprengninger. Demonstrasjonene pågår nå ca. fire mil fra Jokkmokk.

Barna må se demontrasjonene og lære om samiske rettigheter

Helen (10) og Per-Joel (6) er med og demonstrerer i Kallak.

Foto: Mariann Lörstrand

Mariann Lörstrand valgte å ta med barna for å vise hvordan kampen tilspisser seg. Hun jobber som fysioterapeut i Arvidsjávri og har i dag kjørt 16 mil for å vise anleggsområdet til barna.

– Vår datter, Helen, som er 10 år har spurt om Kallak-saken og hun vil vite hvorfor vi voksne snakker så mye om gruver og samiske beiteland. Vi bestemte oss for å dra hit og vise til ungene hvordan store gruveselskaper vil ødelegge vårt beiteland, sier Lörstrand.

Hun har ingen betenkeligheter å vise demonstrasjonene til barna, fordi hun vil at naturen skal bevares og reindrifta trenger beiteland, også i fremtiden.

– Vi vet at de store gruveselskapene er bare på jakt etter kortsiktig profitt og lettjente penger, og svært lite av gruvemillionene blir igjen i lokalsamfunnet, sier Lörstrand.

Samene mobiliserer seg mot Kallak-utbygging

Mariann Lörstrand valgte å ta med barna for å vise hvordan kampen tilspisser seg.

Foto: Marinna Lörstrand

Er ikke det litt dramatisk å ta med barna dit?

– Nei, de må få muligheten til å se hvorfor samene mobiliserer seg og her kan de både lære og se, at kampen om våre landrettigheter er veldig viktig, sier Lörstrand.

Vil stoppe engelske lykkejegere

Gruvedemonstrantene hadde tidligere blokkert veien til Kallak med et provisorisk tårn for å hindre maskinene til gruveselskapet Jokkmokk Iron Mines i å komme frem til plassen der de planlegger å sprenge.

– Vi kommer til å gjøre alt for å stoppe den engelske lykkesøkeren, sier demonstrant Tor Lundberg Tuorda som har vært i Kallak i flere uker.

Han forteller at nå kommer det demonstranter fra hele Sápmi og til helga blir det flere konserter og fredelige markeringer.

– Det er store kontraster her i Kallak. Vi har kulturen og det samiske språket som vårt våpen. Vi skal synge, joike, lese tekster og filme aktivitetene. Vi ser at Jokkmokk Iron Mines har engasjert fem Securitas vakter som passer på borehullene, sier Lundberg Tuorda.

Han håper at Kallak-saken blir like viktig som Alta-aksjonen var på 80-tallet, da man klarte å mobilisere både nasjonalt og internasjonalt.

Jokkmokk Iron Mines AB driver med testutvinning av jernmalm og selskapet mener funnene er så gode at det er lønnsomt å starte gruvedrift.

Jokkmokk er splittet

Gruvesaken har nå splittet det lille lokalsamfunnet i Jokkmokk med ca 5000 innbyggere.

 – Jeg vil ha en ny gruve og nye arbeidsplasser, sier Kjell Ek til avisen NSD . Han har nå etablert en Facebook side «Ja till gruva i Jokkmokk».

– Det er aktivistene i Kallak som får mest oppmerksomhet i media, konstaterer Ek.

Kunstner og tobarnsmor, Jenni Laiti, bor i Jokkmokk og hun merker at den lille samiske kommunen er nå splittet.

– Man har sluttet å hilse på hverandre og vi merker at skepsisen øker mot de som er imot gruvedrift, sier Laiti.

Hun skal til Kallak igjen i morgen og planlegger å ta med begge barna.

– Vi skal vise vår styrke og vi skal ha fredelige demonstrasjoner. Vi kan ikke gi opp kampen nå, sier Laiti.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.