Bare fire av ti norske kommuner har planer mot vold i nære relasjoner

Som politi har Lilija S. Hansen jobbet mot vold i en årrekke. Nå er hun blitt toppolitiker i en kommune som ikke har slike planer.

Sammen med politimester Ellen Katrine Hætta besøkte Hansen samtlige kommuner i Finnmark for sju år siden for å spre kunnskap om hva vold og overgrep er.

Håpet var at kommunene skulle ta ansvar for å forebygge dette. Hjemkommunen til Lilija Skljarova Hansen (51), Karasjok, fulgte ikke opp.

– Dessverre ble ikke vår oppfordring i 2013 tatt på alvor, skriver hun i en e-post til NRK.

Men Karasjok er ikke alene om dette.

En kartlegging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjort, viser at bare 40 prosent av landets kommuner har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

Særlig mindre distriktskommunene med lave innbyggertall mangler slike planer.

– Et folkehelseproblem

Seniorforsker Astrid Sandmoe i NKVTS sier en av årsakene kan være at man i en liten kommune hvor «alle kjenner alle», tror de ikke trenger planer fordi de klarer å følge opp arbeidet.

– Men det er ofte i små tette samfunn at man heller ikke tør å fortelle hvis man enten har vært utsatt for seksuelle overgrep eller annen form for overgrep, sier hun til NRK.

I 2018 fortalte NRK historien om Ann-Silje Guttorm, fra Karasjok, som ble voldtatt i sitt eget hjem. Denne uken fortalte hun om stillheten hun opplevde i ettertid.

Målet hennes med åpenheten var å få Karasjok og resten av det samiske samfunnet til å ta avstand fra voldtekstkulturen.

– Jeg er skuffet, veldig skuffet. Jeg har verken sett eller hørt noe, sier Guttorm.

Karasjokordfører Svein Atle Somby (Ap) vedgår at de ikke har gjort nok for å sette fokus på voldtektproblematikken.

• – Voldtatt i min egen seng med babyen ved siden av meg

Forsker Astrid Sandmoe mener voldtekt og vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem i Norge.

– Alle kan bli utsatt for vold og overgrep, sier hun.

Når kommunale planer er lite tilgjengelige eller utilgjengelige, kan det føre til at informasjon ikke når ut til innbyggerne, skriver NKVTS i rapporten som ble offenliggjort i september i fjor.

– Det kan få konsekvenser for den enkelte utsatte og andre berørte av vold, heter det i kartleggingen.

• Marja vil ha mer åpenhet om voldtekt

– Unge tør å ta kontakt med politiet

I fjor høst ble Lilija Skljarova Hansen valgt inn i formannskapet i Karasjok. Som politi har hun arbeidet mye med forebygging av vold.

Den ferske Ap-politikeren sier hun ikke blir oppgitt når ordføreren innrømmer at kommunen ikke har gjort nok i kampen mot voldtekt.

– Politiet har i samarbeid med grunnskolen og videregående skole jobbet med holdninger i flere år. Det er sterke krefter i sving i lokalsamfunnet. Det gir resultater. Jeg har inntrykk av at unge tør å ta kontakt med politiet. De snakker mer om vold og overgrep enn tidligere, forklarer hun i en e-post til NRK.

Hun mener satsingen på såkalte ressursteam i kommunen er veien å gå. Teamet kan ha fagfolk fra flere etater med felles forståelse og kunnskap om temaene de skal arbeide med.

– Jeg vil fokusere på at Karasjok utarbeider handlingsplan, og at ressursteamet kan bidra med faglig utforming for å imøtekomme de spesielle behov voldtektsutsatte har, skriver Skljarova Hansen.

Vil ha lovkrav

I dag er det opp til kommunene om de utarbeider slike handlingsplaner. Dette anbefaler NKVTS en endring på.

– Kommunene burde vært lovpålagt å ha handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette vil forplikte politikerne og tjenesteapparatet på en annen måte. I tillegg må det rapporteres til fylkesmannen, sier seniorforsker Astrid Sandmo.

Hun mener vold i nære relasjoner kan bli en del av krisesenterloven.

– Det må være en bevisst vilje i kommunen om å sette av midler til arbeidet mot vold. I tillegg må myndighetene vurdere om de skal gi økonomiske tilskuddsordninger for å få ting på plass, sier forskeren.