NRK Meny
Normal

– Kampen om historiske fiskerettigheter er en tapt sak

– En omkamp om historiske fiskerettigheter for fjord- og kystbefolkningen i Finnmark, vil være sløsing med ressurser, mener gjenvalgt leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen.

Ingalill Olsen Arbeiderpartiet

Gjenvalgt leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen, er uenig med partiets samepolitisk fløy som vil tørke støvet av Kystfiskeutvalgets innstilling.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Den tidligere stortingsrepresentanten fra Måsøy i Finnmark, retter en advarende pekefinger til de som fortsatt kjemper for å få anerkjent historiske fiskerettigheter.

Det var Kystfiskeutvalget (Smith-utvalget) som i 2008 ville ha en slik lovfestet rett for folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark.

– Dette slaget ble tapt da Stortinget i juni 2012 behandlet lovforslaget, og vi må alle forholde oss til gjeldende lov, sier Ingalill Olsen.

I henhold til denne, har sjøsamer og øvrig befolkning bosatt ved fjordene og langs kysten i de nordligste områdene rett til fiske. Men denne retten er ikke basert på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, slik Kystfiskeutvalget hadde gått inn for.

Ingalill Olsen var selv stortingsrepresentant da Stortinget vedtok loven.

Hør:

Nå reagerer hun på at den samiske fløyen i Arbeiderpartiet ønsker en omkamp. Det var leder i partiets samepolitisk råd i Østre valgkrets, Steinar Pedersen, som tok opp saka på fylkespartiets årsmøte i helga i Alta.

– Jeg vil tro at Akerkonsernets advokater er svært fornøyd med stortingsvedtaket, sier Steinar Pedersen.

Dersom lovforslaget fra Kystfiskeutvalget hadde blitt vedtatt av Stortinget, tror Pedersen at trålerflåten ville hatt mindre muligheter til å bryte samfunnskontrakten om å bringe trålfisken på land i Finnmark.

Også lederen i Kystaksjonen, Trond Einar Olaussen, ønsker å tørke støvet av Kystfiskeutvalgets innstilling .

Uenig med fylkespartilederen

Steinar Pedersen

OPPSIKTSVEKKENDE: – Det vil være oppsiktsvekkende dersom Arbeiderpartiet ikke vil fortsette å stå på at finnmarkingene har en grunnleggende rett til drive fiske. Seinest i 2012 uttalte et stort flertall på vårt årsmøte at vi vil ha en anerkjennelse av de historiske fiskerettighetene, sier Steinar Pedersen, leder i Aps samepolitisk råd i Østre valgkrets.

Foto: Liv Inger Somby

Steinar Pedersen er uenig med fylkespartilederen om at kampen om de historiske rettigheter er en tapt sak.

– Første skritt kan være i utvalget som fylkesårsmøtet vedtok å nedsette. Det vil være naturlig for utvalget også å se på forslagene som Kystfiskeutvalget la frem i 2008. Og det vil forbause meg dersom man fortsetter å stå på at der ikke finnes noen historisk rettsgrunnlag for finnmarkingens fiskerett.

Politikeren Steinar Pedersen er også dr. philos. i historie:

– Sjøsamer og den øvrige fjord- og kystbefolkningen i nord har drevet med fiske i 12000 år. Og det vil være særdeles oppsiktsvekkende dersom man i Norge fortsetter å stå på at dette ikke skaper noen rett, forklarer Pedersen.

Hør:

Etter hans mening vil det også vekke internasjonalt oppmerksomhet dersom Stortingsvedtaket ikke endres.

– Internasjonalt har Norge fått stor anerkjennelse for sitt arbeid med urfolksspørsmål. Også i den sammenheng vil det være oppsiktsvekkende hvis Norge fortsetter å hevde at sjøsamer ikke har noen grunnleggende rettigheter til fiske i sine nærområder.

Vil ha ny fiskeripoltisk plattform

Utvalget som fylkespartiet skal nedsette, har som mandat å lage en ny plattform for konkretisering av finnmarkingenes rett til å drive fiske, og en virkeliggjøring av målsettingen om større innflytelse av fiskeripolitikken.

Dette dokumentet skal også bli en viktig rettesnor for arbeidet med det nye fylkesvalgprogrammet, og skal vektlegge flere av hovedprinsippene som fylkespartiet har stått for i løpet av de siste ti år.

– Et av prinsippene er at folk langs kysten og fjordene i Finnmark har en nedarvet sedvanemessig og urfolksbasert rett til å skaffe seg et rimelig utkomne av fiske.

– Urealistisk med omkamp

Utvalget er ennå ikke nedsatt, og fylkespartileder Ingalill Olsen ønsker derfor ennå ikke si eksakt hvilke saker utvalget skal jobbe med.

– Men jeg anser det ikke som særlig realistisk å ta opp en sak som enstemmig er avvist i Stortinget i juni 2012. Dette betyr likevel ikke at folk kan jobbe politisk for det dem tror på.

Ingalill Olsen er heller ikke uten videre enig i at Kystaksjonen har overtatt stafettpinnen fra Kystfiskeutvalget , slik førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø hevder.

– Dersom dette relateres til historiske rettigheter, så er jeg ikke enig i denne påstanden. Kystaksjonen er oppstått fordi trålerkonsesjonene ikke er oppfylt og at fisken derfor ikke kommer på land i Finnmark til videreforedling. Det er hovedårsaken til oppslutningen som de har oppnådd, mener Olsen.

Vil dra inn trålerkonsesjoner

Nå krever også hun innstramming i leveringsforpliktelsene. Med seg har hun et enstemmig fylkeslag i ryggen.

– Dersom trålerne ikke overholder leveringsforpliktelsene, må konsesjonene inndras og refordeles til Finnmark og Finnmarksflåten. Kvotene skal heller ikke være omsettelige, fastslår fylkespartiet.

Steinar Pedersen mener at vedtaket er det samme som Kystfiskeutvalget har konkludert med.

– Nemlig at folk bosatt ved fjordene og langs kysten, skal ha rett til å drive fiske på grunnlag av gratis fiskekvoter. Når de er ferdig med sin yrkeskarriere skal kvotene gå tilbake til fellesskapet.

Støtter Kystaksjonen

Han er glad for at disse spørsmålene nå reises opp på nytt igjen, og ser klare linker mellom Kystaksjonens krav og Kystfikseutvalgets innstilling.

– Her er mange likhetspunkter. Kystfiskeutvalget oppfatning om at folk i Finnmark har grunnleggende rett til fiskeressursene i nærfarvannene, er helt sammefallende med det synet som Kystaksjonen. Nemlig at kvotene til trålerflåten er blitt tildelt under en klar forutsetning om leveringsplikt til anlegg på land, svarer Pedersen.

Kystaksjonen forlanger at fiskeressursene skal sikres fellesskapet på linje med olje og vannkraften. I lengre tid har utviklingen gått motsatt vei, og lederen i Kystaksjonen mener at de viktigste fiskeressursene nå er i ferd med å bli ført ut av landsdelen.

– Dersom folks historiske fiskerettigheter i nord hadde blitt anerkjent, ville det vært enklere å drive kampen mot denne raninga av fiskeressursene, mener lendere i Kystaksjonen, Trond Einar Olaussen.