Hopp til innhold

Vars prioriterer bort Stoltenbergs invitasjon

Sametingets visepresident prioriterer plenumssamling på Sametinget, fremfor Stoltenbergs invitasjon til å delta på norsk-russisk delelinjemøte i Kirkenes. Dette får hun kritikk for.

Laila Susanne Vars på Sametingets talerstol

Laila Susanne Vars på Sametingets talerstol

Foto: Sigve Nedredal / NRK

(Reporter: Samuel Idivuoma)

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) har valgt å avslå en invitasjon fra statsminister Jens Stoltenberg om å delta på et møte i Kirkenes, som dreier seg om grensefastsettingen mellom Norge og Russland i Barentshavet.

Norge og Russland har i rundt 40 år forsøkt å bli enige om grensefastsettingen til sjøss, og onsdag 8. juni blir avtalen endelig formalisert gjennom en seremoni i Kirkenes, mellom blant andre Stoltenberg og russiske representanter.

Men her deltar ingen fra Sametinget.

Vars har i etterkant fått kritikk fra sametingsopposisjonshold for å ikke gripe muligheten til å treffe blant andre statsministeren.

– Beklagelig

Gunn Britt Retter

Gunn-Britt Retter (NSR)

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Visepresident Vars sitt valg er beklagelig, synes NSR-representant Gunn-Britt Retter:

– Dette er i grunn litt todelt. Vi som er ordinære sametingsrepresentanter er selvsagt glade for at Sametingets rådsmedlemmer møter i plenum. På den annen side er møtet om grensefastsettingen i Kirkenes viktig, spesielt for det sjøsamiske. Dette fordi det som fremkommer på møtet i Kirkenes vil ha mye å si i fremtida i forhold til ressursbruk og -leting til sjøss, sier Retter til NRK Sápmi.

Retter mener det ville vært mulig for visepresident Vars å delta på møtet i Kirkenes, og deretter returnert til Karasjok for å delta på resten av plenumssamlingen.

– Sametinget anmoder jo ofte om å få delta på de større, viktige internasjonale møtene hvor Norge har delegasjon, og derfor synes jeg det er litt rart at man prioriterer bort møtet i Kirkenes, bemerker Retter.

– Dette ville jo vært en mulighet for Sametinget å knytte kontakter og delta i samtaler blant annet med statsministeren. Hva viser dette at Sametinget ikke deltar på slike møter?

– Ja, dette viser jo at samer, Sametinget eller samiske representanter for øvrig, ikke engasjerer seg eller prioriterer ressursspørsmål knyttet til våre nærområder til havs.

Hør Gunn-Britt Retter (NSR) her (på samisk):


– Jeg har plenumsforpliktelser

Dette svarer visepresident Laila Susanne Vars på spørsmål om hvorfor hun ikke deltar på møtet i Kirkenes med Stoltenberg.

– Dessverre traff dette møtet i Kirkenes å bli arrangert samme dag som Sametingets plenumssamling. Jeg hadde ønsket å delta i Kirkenes, men jeg har forpliktelser til å delta i plenum og følge saksbehandlingene her, svarer Vars.

Vars sier til NRK Sápmi at hun absolutt kunne tenke seg å treffe Stoltenberg i Kirkenes, blant annet fordi hun medgir at hun har sterke meninger om hvordan regjeringen bør styrke den samiske posisjonen i nordområdepolitikken.

– Men statsminister Stoltenberg kommer jo ikke så alt for ofte til våre områder, ei heller kommer det invitasjon fra slikt hold så ofte. Hvorfor valgte du denne gangen å avslå invitasjonen om å møte han?

– Jeg møtte i Kirkenes den gangen da denne avtalen mellom Norge og Russland ble underskrevet. Og da inforerte jeg om Sametingsrådets syn, og om Sametingets forventinger omkring nordområdepolitikken. Videre gratulerte jeg både Norge og Russland for at man endelig er kommet til enighet i denne saken, sier Vars.

Anmodet om samisk deltagelse, men avslo likevel

Vars sier til NRK Sápmi at hun tidligere har påminnet om at samisk deltagelse er viktig i forhandlinger og møter som dreier seg om grensespørsmål og grenseoverskridende samarbeid. Vars sier at det samiske samfunnet besitter stor kompetanse, og viser til en rekke samiske institusjoner. Regjeringen bør derfor bruke denne samiske kompetansen i grensespørsmål, mener hun.

Til tross for denne anmodningen om samisk deltagelse, valgte hun denne gangen likevel å avslå Stoltenbergs møteinvitasjon.

– Ja det er synd at jeg ikke kunne delta denne gangen, men for meg er det viktigst å delta i sametingsplenum. Det er samiske velgere som har satt meg i denne posisjonen, og da må jeg nesten være her å delta i de sakene som Sametinget behandler, sier Vars.

Hør Laila Susanne Vars her (på samisk):

Vil sende brev til Stoltenberg i etterkant av Barentsmøtet

– Jeg tror jeg kommer til å benytte muligheten til å sende et brev til Stoltenberg om hva jeg hadde fortalt han dersom jeg hadde kunne møte han i Kirkenes. Og forhåpentligvis vil han huske at Sametinget er et viktig organ, i forhold til nordområdepolitikken, medgir visepresident Vars.

Selv om Vars ikke valgte å møte statsminister Stoltenberg denne gangen, vil hun likevel anmode han om å la Sametinget i fremtiden delta i møtevirksomhet i mye større grad hittil.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.