Hopp til innhold

Atleo gjenvalgt som sjefshøvding

Shawn A-in-chut Atleo ble i natt norsk tid gjenvalgt for en ny periode som nasjonal høvding i «Assembly of First Nations» (AFN), etter å ha vunnet det jevneste valget i organisasjonens historie.

Shawn Atleo

Shawn A-in-chut Atleo får tre nye år som nasjonal sjefshøvding.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Tre valgomganger måtte til før den endelige avgjørelsen kom, men Atleo var i alle tre omgangene i ledelse med god margin foran sine sju utfordrere.

I den andre valgomgangen var han bare tre prosentpoeng ifra å oppnå de 60 prosent av stemmene som kreves for å bli valgt.

Til slutt vant han med 67 prosent av stemmene i den tredje omgangen, som er milevis fra de åtte stemmenes overvekt som han vant med i 2009.

Mitt hjerte er av stein. Tungt av tristhet for mitt folk; kald med vissheten om at ingen traktater vil holde de hvite borte fra vårt land; hard med viljen til å motstå så lenge jeg lever og ånder. Nå er vi svake og mange av våre folk er redde. Men hør på meg: en enkelt kvist knekker, men en bunt med kvister er sterk. En dag vil jeg omfavne våre brødres stammer og trekke dem inn i en bunt, og sammen skal vi vinne vårt land tilbake fra de hvite.

Tecumseh, Shawnee høvding, cirka 1795

– Endelig kamp mot kolonisering

45-åringen arvet høvdingvervet i «Ahousaht First Nation» etter sin far og han har to ganger vært regional AFN-sjef i British Columbia. Han har også høstet kritikk for å være altfor snill med den konservative regjeringen i Canada i sin rolle som leder i organisasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Landsmøtet i Assembly of First Nations 2012

Landsmøtet i Assembly of First Nations 2012 startet i Toronto 17. juli lokal tid.

Foto: Michelle Siu / Pa Photos

Da seieren og gjenvalget var et faktum forklarte han de andre høvdingene på landsmøtet til «Assembly of First Nations» hvordan han ville innfri valgløftet sitt om å «åpne dører og sparke dem inn», skriver TheStar.com .

– Vi vil reise oss og ta den enedelige kampen mot koloniseringen. Vi er sterkere ved å jobbe sammen, uttalte han til forsamlingen akkompagnert av heiarop og tromminng.

Han fortsatte med å utdype hvordan han aktet å oppfylle valgløftene sine.

– De ensidige mønstre fra fortiden må slutte, forklarte han til de fremmøtte reporterne. Atleo bemerket også at kampen til First Nations er en del av en global kamp for urfolksrettigheter.

– Veien videre er en respektfull implementering av traktatene. Det innebærer blant annet å nå ut til de store kommersielle selskapene i Canada for å forklare dem at de også har et ansvar i denne sammenhengen, utdyper Atleo.

Den gjenvalgte AFN-lederen har også en klar melding til regjeringen.

– Ingen regjering har handlet i god tro. Hver regjering har forsøkt å feie til side traktatrettigheter og så dette arbeidet fortsetter, sier Atleo.

Palmater var nærmeste utfordrer

Som han gjorde det i sin forrige valgkamp, har Atleo lovet å presse fram en nasjonal undersøkelse av omstendighetene rundt savnede og myrdede urfolkskvinner i Canada.

Han snakket også om behovet for å gjøre noe med urfolkenes elendige levekår, utdanning, høye selvmordsrater, suverenitet og en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Pamela Palmater

NÆRMESTE UTFORDRER: Pamela Palmater.

Foto: Andrew Vaughan / Pa Photos

Atleo har sterk støtte fra British Columbia, som har 202 av stemmene - dette er mest av alle provinsene i Canada.

Bare høvdinger kan stemme ved valget, som i år ble avholdt som en del av landsmøtet til AFN på «Metro Toronto Convention Centre». Av de 634 fremmøtte høvdingene, stemte bare rundt 540 høvdinger eller folk med fullmakt under valget.

Atleos nærmeste utfordrer blant hans sju motstandere var Pemela Palmater, en Mi'kmaq advokat og faglig leder av Centre for Indigenous Governance ved Ryerson University. Hun er en nykommer i First Nations politikk og en av fire kvinnelige kandidater. Hennes kandidatur ble båret frem av en frittalende kritikk av Atleo og hans nære forhold til den føderale regjeringen.

Palmaters kandidatur ble i stor grad ført gjennom sosiale medier, noe som ikke har skjedd før under AFN-valgene.

630 First Nations samfunn i Canada

«The Assembly of First Nations» (AFN) er en nasjonal representantiv organisasjon for First Nations i Canada. Det finnes 630 First Nations samfunn i landet.

AFN sekretariatet er etablert for å fremme synspunktene til de forskjellige samfunnene gjennom deres ledere i saksområder som: urfolks- og traktatrettigheter, økonomisk utvikling, utdanning, språk og litteratur, helse, bolig, sosial utvikling, rettferd, skattelegging, landkrav, miljø og en hel rekke saker som er relevante å ta opp.

Høvdingene møtes årlig for å vedta den nasjonale politikken gjennom resolusjoner. Den nasjonale høvdingen blir valgt hvert tredje år gjennom Høvdinger-i-Plenum (Chiefs-in-Assembly).

Høvdingene møtes mellom de årlige plenumsmøtene hver tredje til fjerde måned i et forum som er kalt «Confederacy of Nations» for å stake ut den videre kursen. Medlemsskapet i dette forumet består av høvdinger og andre regionale ledere valgt etter et regnestykke basert på folketallet i hver region.

AFN får det meste av sin økonomiske støtte fra «the Department of Indian Affairs».

Assembly of First Nations lederkandidater

Fem av lederkandidatene i AFN-valget. Øverst fra venstre Pamela Palmater og Joan Jack. Nederst fra venstre Ellen Gabriel, Shawn Atleo og Diane Kelly.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.