Hopp til innhold

Askøy kommune vil sikre samiske barns rett til undervisning

Søskenflokken på tre kan bli historiske hvis de nå får en samisklærer til skolen sin. Haugland skole på Askøy har aldri før hatt samisk som fag.

Samiske barn

HISTORISKE BARN: Haugland skole på Askøy søker etter samisklærer til Anna Linnea (10), Niillas Emilian (6) og Aili Sophi (7).

Foto: Privat

Nå venter familien på fem i spenning.

Karasjokingen Mathis Nils Eira (40) flyttet til Askøy for 15 år siden. Der fant han kjærligheten sammen med Jannicke. Sammen har de tre barn.

Det er ikke hver dag at en kommune prøver å ordne med samisklærer utenfor kjerneområdene for samisk språk.

Mathis Nils Eira.

VIL HA SAMISK TIL BARNA: Mathis Nils Eira vil at barna skal kunne samisk, selv de bor langt unna det samiske.

Foto: Privat

Pappa blir nesten rørt av innsatsen til kommunen.

– Det gjør godt i sjela at hans nye kommune satser på at barna skal ha samisk på skolen.

Eira sier at nettbasert skole har fungert, men det blir slitsomt for barna i lengden.

– Eldstedattera har hatt undervisning via nett i fem år. Men hvis det nå ordner seg med undervisning på skolen, så hadde det bare vært helt fantastisk, sier trebarnsfaren.

Han understreker at han er veldig fornøyd med det Karasjok kommune har gjort når det gjelder nettundervisning, men ingenting kommer opp mot det å ha en lærer fysisk til stede i et klasserom.

Snakker bare samisk med barna

– Alle har godtatt at pappa snakker bare samisk med barna. Der har jeg vært fast bestemt hele veien, sier Eira.

Han sier videre at for ham var det helt naturlig å snakke sitt eget morsmål med barna. Det igjen har ført til at enda flere har lært seg samiske ord og setninger.

– Barnas venner er jo stadig innom, og de plukker fort opp ord og uttrykk.

Nå håper familien på søkere til lærerjobben.

Rektor Tone Sanne synes det er viktig med samisk, særlig for dem som har det i sitt opphav.

Rektor Tone Sanne

SØKER SAMISKLÆRER: Rektor Tone Sanne er på jakt etter samisklærer som kan undervise i samisk som førstespråk.

Foto: Privat

– Jeg tenker at barna vil få ett bedre tilbud når læreren er fysisk til stede på skolen. Det gir også mer stabilitet, sier Sanne.

Hun sier også at skolen prøver å tilrettelegge så godt som mulig, men at det ser litt vanskelig ut å finne en samisklærer.

Alternativet er fjernundervisning. Disse barna har etter loven rett til samisk på skolen i en eller annen form.

– Dette er barn som har samisk som førstespråk.

– Kjenner glede på vegne av barna

Sametingsrådet roser denne kommunen.

– Jeg syns det er gledelig at det er en tydelig forståelse av lovverket fra kommunens side, Mest glede kjenner jeg på vegne av barna som skal få opplæring i samisk, skriver rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen i en uttalelse til NRK.

Mikkel Eskil Mikkelsen

ROSER SKOLEN: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen synes det er godt gjort av kommunen å søke etter samisklærer.

Foto: Sametinget

Retten til egen kultur og språk er en rettighet barn har etter norsk lovverk og internasjonale konvensjoner, som nå oppfylles.

Nå håper jeg kommunen er bevisst på at det ofte er nødvendig med å tilby språkbad eller hospitering i samiskspråklige miljø. Dette er viktig for å sørge at elevene blir samiskspråklige.

– Nå jobber vi fra Sametinget for å styrke samiskopplæringen i Norge i dag. Så jeg håper at vi i tiden fremover kan få flere elever med opplæring i og på samisk, sier Mikkelsen.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.