Hopp til innhold

Max Mackhe og ulvedreperens gerilja

Artisten og gruvemotstanderen Max Mackhe har gitt ut plate til ære for den samiske kulturen.

Max Mackhe - gumpegoddi geriljá

Den nye plata er kalt «Max Mackhe ja gumpegoddi geriljá».

Foto: Montasje / NRK

– Musikken i den nye plata viser krig og vennskap mellom ulver. For meg står ulven som et bilde på store gruveselskaper, kraftselskaper og kanskje til og med staten, forklarer Max Mackhe.

Mackhe er svensk og flyttet til Kautokeino i Finnmark der han bodde i sju år. Han har også bodd i Tromsø i fire år.

Under sitt opphold i Nord-Norge lærte han seg samisk.

Forkjemper for en levende samisk kultur

Selv om Max Mackhe ikke er en same, så går han i front for å protestere og kjempe for samiske rettigheter.

«Max Mackhe ja gumpegoddi geriljá»

Slik ser plateomslaget ut.

Foto: Plateomslag

I 2011 var han en av de som tok initiativ for å for å få Tromsø kommune til å gjøre helomvending i beslutningen om å ikke innlemme kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk.

Mackhe er oppvokst i Jämtland i Sverige, og har blant annet vært reindriftsdreng i Jokkmokk i Sverige før han flyttet til Kautokeino.

I 2012 klarte Mackhe å skake opp hele bygda da han hengte opp bilder av en naken mannerumpe og med denne klare beskjeden: «Si nei til gruvedrift og opplev fordelen!». Mackhe sto senere frem i NRK Sápmi og innrømmet at det var han som var «Rumpemannen».

– Vi ville bare heve debatten til et lavere nivå, uttalte han til NRK.

Med den nye platen vil Max Mackhe også sette fokus på forebygging av selvmord i det samiske samfunnet. En av sangene i det nye albumet er kalt «IIešsoardinbombarlávlu» (Selvmordsbombersang).

– Det er veldig viktig å tørre å snakke om det, og å bry seg mer om hverandre, sier Max Mackhe.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli