Hopp til innhold

Arnaud reiste 4000 kilometer for støttekonsert

I sin trange røde bil har Arnaud Le Roux Duau reist sammen med sin store harpe hele veien fra regionen Bretagne i Frankrike til Utsjok for å vise sin støtte til protestgruppen Ellos Deatnu.

Arnaud Le Roux Duau spiller på sin harpe

BEROLIGENDE: Gjennom tonene på harpen har Arnaud samlet inn penger på veien til Sápmi blant annet på gaten. Dette er en av flere måter han kan reise billig og effektivt rundt om i Europa.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Grunnen til at jeg har kommet hit er for at jeg vil vise min solidaritet til protestgruppen. I vår region i Frankrike har vi samme tilstander som her, jeg kjenner meg veldig godt igjen når dere sier at dere ikke blir hørt.

Le Roux Duau, som sier han tilhører en minoritetsgruppe i Frankrike, har kjørt mange hundre timer for å komme til støttekonserten. Dette for å både få oppleve Sápmi, men også for å bli bedre kjent med den samiske musikken og kulturen.

– Det er noe veldig spesielt med den samiske musikken. Jeg kan ikke akkurat sette ord på det, men det er noe helt særegent, sier Le Roux Duau.

Regionen Brittany

Imponert

Støttekonserten blir arrangert av protestgruppen Ellos Deatnu som siden sankthansaften har krevd et moratorium på øyen Čearretsuolu.

Til konserten har flere titalls kjente musikere meldt seg. Artisten Paleface er blant de mest kjente artistene som viser sin solidaritet til protestgruppen. Rundt 300 stykker var samlet nedenfor Samelandsbrua på finsk side, og det synes Le Roux Duau er spesielt.

– Det er en veldig fin konsert siden det er så mange folk. Sápmi har lyktes med å bringe folket sammen. Erfaringene kommer jeg til å ta med meg tilbake til Bretagne.

Ellos Deatnu støttekonsert i Utsjok

KONSERTEN: Slik så det ut fra luften mens konsertene foregikk nedenfor Samelandsbrua i Utsjok.

Foto: Risto Jaara / Alma Arktika

Le Roux Duau ville også prøve å komme i kontakt med flere samiske artister for å vite mere om deres musikk. Arrangøren stilte med en hjelpende hånd og lovet kun det beste for franskmannen.

– Du kommer til å møte de aller beste samiske artistene, det lover jeg deg, sier Anna Ahlakorpi.

Mange oppmøtte

En av mange frivillige under arrangementet er Tuija Guttorm. Hun er ansatt i kommunen Utsjok og de støtter denne konserten. De sa seg også fornøyd med dagens publikum.

Tuija Guttorm på støttekonserten til Ellos Deatnu

ARRANGØR: Tuija Guttorm var en av mange frivillige under arrangementet.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Jeg er veldig fornøyd. Vi forventet at det skulle kommer rundt 250 stykker og det har vi allerede klart og venter at enda flere skal komme.

– Mange har brydd seg om konserten og vil støtte protestgruppen Ellos Deatnu. Personlig er det viktig siden jeg er vokst opp i Tanadalen, og det er viktig for meg å støtte saken, sier Guttorm.

Se Arnaud spille på harpen sin i videoen under:

Arnaud Le Roux Duau har med seg karpen til Ellos Deatnu! sin støttekonsert i Utsjok.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK