Hopp til innhold

Arktisk råd oppretter økonomisk råd

Arktisk råd inngikk i går en avtale om å etablere Arctic Economic Council (AEC).

Leona Aglukkaq

Canadas helseminister Leona Aglukkaq er leder for Arktisk råd.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Det ble vedtatt i et møte mellom senior arctic officials i Yellowknife i Canada.

Ifølge en pressemelding fra Arktisk råd er målet med AEC å bane vei for en bærekraftig utvikling, herunder også økonomisk vekst samt å beskytte miljøet og å skape sosial utvikling i Arktis.

Slik utvikling forutsetter engasjement fra lokale virksomheter.

I fremtiden vil AEC komme med forslag og rapporter til Arktisk råd.

Allerede da hun trådte til som leder for rådet, erklærte canadas helseminister Leona Aglukkaq at etableringen av et næringsforum var blant hennes målsetninger. I så henseende er etableringen av AEC en av hennes nøkkelmålsetninger, skriver Arktisk råd.

Organisasjoner frykter canadisk formannskap

Arktisk råd er en internasjonal organisasjon opprettet 1996, bestående av Canada, Danmark (dvs. Grønland), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA.

Landene har siden 1991 samarbeidet om en miljøstrategi for Arktis (AEPS), og hensikten med Rådet er å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene.

Hovedkontoret til Arktisk råd er i Ottawa, Canada.

Da Canada overtok formannskapet i mai 2013 var det stor skepsis mot dette blant urfolksorganisasjoner.

– Den nye lederen vil følge vår statsministers agenda (Stephen Harper, red.), som går ut på å åpne Arktis for industri og utvikling - og glemme alt om å beskytte miljøet og dets mennesker. Jeg tror hun befinner seg i en interessekonflikt i Arktisk råd, hvis rolle er å beskytte det sårbare økosystemet i den sirkumpolare regionen, uttalte Francois Paulette fra den canadiske Dene Nation organisasjonen til KNR.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Greenpeace mot Arktisk råd

Greenpeace aktivister demonstrerte tidligere denne uka mot at Arktisk råds møte i Yellowknife blir holdt for lukkede dører.

Foto: Ođđasat / NRK

Heller ikke i Greenpeace er det særlig stor tiltro å spore til den nye canadiske lederen.

– Vi er generelt meget bekymret over den canadiske måten å takle mange spørsmål. De droppet ut av Kyoto-protokollen, og de har en historie for ikke å behandle arktiske folk særlig bra. Så vi har ikke stor tiltro til at det kommer til å bety et skritt i riktig retning. Tvertimot forestiller vi oss ennå en ørkenvandring i Arktisk råd, der det ikke kommer til å skje noe som helst, sier generalsekretær for Greenpeace Norden Mads Flarup Christensen til KNR.

Leona Aglukkaq er selv vokst opp i Nunavut, og hun understreker at hun ofte har den arktiske befolkningen i tankene.

– Det er viktig at videnskapsfolk og aktivister er oppmerksomme på at det lever folk i Arktis, og at utviklingen vil påvirke oss. Vi vil sikre at beslutninger truffet utenfor Arktis ikke får negativ betydning for menneskerne i Arktis, enten det er snakk om våre dyr, land eller vann, understreker Aglukkaq.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK