Hopp til innhold

Ráhkkaneamen AWG:i

42 sámi nuora galget boahtte mánus Árktalaš dálveriemuide, mat dán jagi dollojit Kalaallit Nunaatas/Ruonáeatnamis.

Árktalaš dálveriemut 2016
Foto: Kalaallit Nunaat / AWG

Okta sin searvvis lea 15 jahkásaš Áslat Mihkkal Bals, gii galgá searaid iskat

Aslak Mikkel Bals

Áslak Mihkkal čuoiggai diibmá 3 miilla Sami skirace gilvvuin

Foto: Nils John Porsanger / NRK

čuoigangilvvuin. Áslat Mihkkal lea viššal hárjehallat, muhto čuoigat ii beasa nu dávjá go háliidivččii, muitala son.

– Guovdageainnus lea muhtomin beare buolaš, dadjá son.

Čuoigá, viehká ja čiekčá spáppa

Muđui gullá su hárjehallamii sihke viehkan ja spábbačiekčan. Dán vahkkoloahpa son oassálasttii Kárášjogas spábbačiekčangilvvuin.

Son illuda vuolgit Kalaallit Nunaatii .

– Dat gal šaddá hui somá - vuolgit dohko čuoigat olgoriikii.

– Manne?

– Na, čuoigat eará láhtus, iige leat dušše doppe Guovdageainnus dan seamma láhtu čuoigat birrat birra.

Makkár boahtteáiggi mihttu lea dus čuoigamis?

– In mun leat gal dan boahtteáiggi jurddašan nu stuorrát, vuos. Dan ferte oaidnit, jus mannagoahtá buorebut, de gal lea dieđusge somá ja de gal oažžu jurddašišgoahtit ovddasguvlui.

Northug ovdagovvan

Áslat Mihkkal lea čuoiganhárjeheaddji haga, muhto ovdagovva ii váillo gal.

– Ovdagovva gal lea dieđusge Petter Northug, dat gal lea dat ovdagovva.

– Su leat oaidnán čuoigamin?

– Lean dieđusge, deattasta Áslat Mihkkal.

2000 gilvaleaddji nuora

Kåre Olli, Sámi AWG-joavkku jođiheaddji

Kåre Olli muitala ain olu barggu ovdal vulget Kalaallit Nunaatai.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Oktiibuot 2000 oassálasti, mat bohtet 9 guovllus, Álaska rájes Sápmái, galget gilvvohallat 14 gilvosuorggis Arktalaš dálveriemuin dahje Arctic Winter Games (AWG). Gilvvuin lea maid eará mávssolaš bealli, muitala sámi AWG joavkku jođiheaddji, Kåre Olli.

– Mun lean leamaš moddii mielde, in jođiheaddjin gal, muhto lean leamaš mielde váhnen namas ja mun oainnán dan beroštumi maid nuorat čájehit ja dan iešdovddu maid ožžot sámevuođas.

Vuoitoseremoniijat sáhttet jo beanta njuorasmahttit olbmo, dovddaha Olli.

Muhtimin vuoitit ja go leat doppe vuoitojuohkimis ja go Sámisoga lávlla čuojahuvvo, de dovdo ahte dat iešdovdu badjána.

Gilvvohallan prográmma

Korte nyheter

  • Støre håpar både Finland og Sverige snart blir Nato-medlemmer

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var fredag i Brussel der han møtte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg.

    Støre sa på pressekonferansen at han håpar både Sverige og Finland er medlemer i forsvarsalliansen innan Nato-toppmøtet i juli.

    – Alle allierte burde føle seg forplikta til å ratifisere dei to landa sine søknader, sa Støre.

    Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg
    Foto: Simen Ekern / NRK
  • Rektor: – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærere

    I den nye stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunn blir det nok en gang slått fast at det er stor mangel på samisklærer i Norge.

    Fordi få samiske elever har samisk gjennom hele skoleløpet og i videregående skole, er det store utfordringer med å få rekruttert nok samisklærere.

    Dette er en utfordring som rektor Linda Jacobsen ved Oslo samiske skole, som er en del av Nedre Bekkelaget skole, kjenner godt til.

    – Vi hadde utlyst en stilling nå, og fikk en kvalifisert søker. Men søkeren takket dessverre nei, sier Jacobsen.

    Skolen fikk nylig besøk av Sametinget og statsrådene i Kunnskapsdepartementet, som ville fortelle om den nye stortingsmeldingen.

    Flere av elevene, som fikk hilse på gjestene, ga uttrykk for at de kan tenke seg å bli samisklærere.

    Jacobsen mener det er viktig å ta elevenes engasjementet på alvor.

    Skolen merker stor interesse for å lære samisk i Oslo.

    – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærer. Vi har flere elever som ønsker opplæring i samisk. Vi skulle gjerne hatt flere lærer, sier hun.

    Over hele landet er det nå prekær mangel på samisklærere og førskolelærere.

    Stortingsmeldingen skal følges opp med tiltak av Sametinget og regjeringen (ekstern lenke - regjeringen.no).

    Linda Jacobsen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dømt for å misbruke stillingen til å skaffe seg sex

    En kommunal leder i Vest-Finnmark er dømt til ett års fengsel for å misbruke stillingen sin til å skaffe seg sex med en underordnet. Lagmannsretten har gitt ham to måneder kortere fengselsstraff en tingretten, fordi saken ble liggende lenge hos politiet. Mannen ga den langt yngre kvinnen sterke vanedannende medisiner, og hun gikk med på å ligge med ham minst fem ganger blant annet fordi hun trengte medisinene, går det fram av dommen. Mannen selv har benektet eller bagatellisert det meste, men lagmannsretten mener han ikke er troverdig. Han må betale kvinnen 180.000 kroner i erstatning.