NRK Meny
Normal

Árja: – Sametinget må jobbe hardere mot hverdagsrasismen

Árjas Inger Eline Eriksen mener at Sametinget sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet må lage felles strategier for å hindre og for å forebygge etnisk diskriminering mot samer.

Árjas sametingsrepresentant Inger Eline Eriksen

Árjas sametingsrepresentant Inger Eline Eriksen

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Under ungdoms-OL i Lillehammer skal ungdommer skal ha kommet med grove tilrop mot samer. «Kutt hodet av disse reinsdyrene, vi vil ikke se samene» skal noen forbipasserende ungdommer angivelig ha ropt etter reinkappkjørere og andre samer.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm uttalte at hun synes dette er grov mobbing, og sånt som ingen skal bli utsatt for .

– Må vise at vi tar dette på alvor

Sametingsrepresentant for Árja Inger Eline Eriksen tok opp denne saken under Sametingets plenum i går og spurte sametingsrådet hva de har gjort i forhold til denne konkrete saken under ungdoms-OL, og hva sametingsrådet gjør for å forebygge etnisk diskriminering spesielt mot samiske barn og unge.

– Vi må i Sametinget vise at vi tar denne saken på alvor og at vi ikke aksepterer at våre ungdommer hetses fordi de er samer. Vi må kunne vise ved handling at vi har strategier for å forebygge slikt. Noen opplever slikt daglig, og det fører til at de ikke vil eller tør å være samer.

Eriksen viser også til at også MGP-vinner Agnete Johnsen er blitt hetset på nett fordi hun er same, etter at hun vant Melodi Grand Prix og skal representere Norge i Eurovision Song Contest.

– Det er slike enkelthendelser som viser hvordan det er å være same. Det skjer ofte, men det er bare noen få tilfeller som blir kjent i media.

– Må lage felles strategier

Árja ville også vite om Sametinget har noen form for samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Vi ber om at Sametinget sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet lager felles strategier for å hindre og for å forebygge etnisk diskriminering mot samer, sa Eriksen under Sametingets plenum.

Eriksen ville også vite om det finnes tall som forteller hvor mange samer som har opplevd etnisk diskriminering.

FN bekymret over at få tilfeller av hatkriminalitet blir anmeldt

FNs komité mot rasediskriminering tok i fjor en gjennomgang av hvordan Norge oppfyller forpliktelsene i rasediskrimineringskonvensjonen.

FN er bekymret for at norske politikere i økende grad bruker hatretorikk og fremmedfrykt, både i media, på internett og i andre offentlige plattformer. FN mener dette bidrar til å øke rasistisk hat, intoleranse, stereotyper, fordommer og stigmatisering av etniske og nasjonale minoriteter.

Den norske straffelovens paragraf 135a åpner for å straffe personer som uttrykker hatretorikk. FN mener denne paragrafen ikke blir brukt nok for å forhindre og beskytte mot slike uttalelser.

Árja ville også vite hvordan sametingsrådet har fulgt opp rapporten, både i forhold til norske myndigheter og FN-organer.

Her finner du en oppsummering av FNs konklusjon.

Aili Keskitalo holder nyttårstalen 2015

Sametingspresident Aili Keskitalo

Foto: NRK

– Det verste er når barn og unge hetses

Sametingspresident Aili Keskitalo svarte Eriksen under plenum at hun er enig i at hets og diskriminering mot samer er et samfunnsproblem ikke bare i Norge, men i også de andre skandinaviske landene.

– Det vet vi politikere godt, men det aller verste er når også barn og ungdom opplever dette. Nettbrett og smarttelefoner har gjort at også barn og unge er mer utsatt for netthets. Det er noe nytt.

Hun fortalte at sametingsrådet har fulgt opp rapporten av FNs komité mot rasediskriminering ved å delta på en oppstartskonferanse hvor regjeringen har startet arbeidet med å lage strategier mot hatkriminalitet. Sametingsrådet har også underskrevet en politisk erklæring mot hatkriminalitet.

Keskitalo fortalte også at Sametinget ikke har et konkret samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet, men at de har hatt møter med ombudet.

– Slik jeg har forstått det så deltar også Likestillings- og diskrimineringsombudet i regjeringens strategiarbeid, så der er det mulig å utvide samarbeidet, sier Keskitalo.

Finnes ikke tall

Hun sier at det er et problem at det ikke finnes tall på hvor mange samer som har opplevd diskriminering.

– Derfor er det vanskelig å si at det har økt, og det er vanskelig å dokumentere det. Samer anmelder ikke slikt og jeg mener at vi bør bruke mulighetene vi har til å anmelde. Vi politikere bør gjøre folk oppmerksom på at man har en mulighet til å anmelde slikt, akkurat fordi vi trenger dokumentasjon på om dette øker i omfang.