Hopp til innhold

Årets unge reindriftsutøver fikk sitt eget reinmerke i sølv i gave

Jovsset Thomas Sara (20) fra Masi i Finnmark er Årets unge reindriftsutøver 2019.

Jovsset Thomas Sara

STOLT PRISVINNER: Jovsset Thomas Sara (20) viser stolt reinmerket sitt i sølv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg ble overrasket da jeg ble ropt opp som prisvinner. Det hadde jeg aldri trodd. Veldig stilig at de har laget reinmerket mitt i sølv, sier Jovsset Thomas Sara til NRK.

Prisen Årets unge reindriftsutøver ble delt ut for tredje gang og gis til en ung reindriftsutøver som bidrar til å gi et positivt bilde av reindriftsnæringen.

Reinmerke i sølv

Reinmerke i sølv. Slik ser premien ut.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Som en del av premien fikk Jovsset Thomas Sara sitt reinmerke i sølv. Dette er et lite stikk til regjeringen for å vise at reineierne ikke vil godta individmerking av rein med datachip. Leder Ellinor Marita Jåma i NRL mener vedtaket er skremmende.

– Jeg er også imot individmerkingen med datachip. Det er en uting, sier den unge prisvinneren.

– Alltid på fjellet

Juryens begrunnelse:

Reindriften har mange unge dyktige og engasjerte reindriftsutøvere som utmerker seg på en positiv måte. Hvordan de bidrar til å styrke og løfte reindriften er ulik.

Enkelte er aktive på sosiale media, mens andre engasjerer seg politisk. Årets vinner opererer i liten grad på disse arenaene. Hans arena er fjellet.

Årets unge reindriftsutøver 2019

GLADE MENNESKER: Olaug Bollestad, Jovsset Thomas Sara, John Anders Lifjell og Ellinor Marita Jåma.

Siden han var liten har han vært med i reindriften. Nå i en alder av 20 år, er han i hovedsak å se på fjellet ved siden av flokken sin. Han er sjelden å se andre steder. For reinen kommer alltid først og er hans første prioritet uansett tid og sted.

– Det skulle bare mangle. En reineier skal være på fjellet, der hvor reinen er, sier Jovsset Thomas Sara.

Vinneren har et klart engasjement og ståsted i den tradisjonelle reindriften, men er samtidig framtidsrettet og opptatt av å videreføre og utvikle reindriften som en livskraftig næring.

Å drive med reindrift er det vedkommende lever for og av. Gjennom sin reindriftsutøvelse, kunnskap og erfaring er han et fremragende eksempel på fremtidens reindriftsutøver.

Det er inspirerende nok i seg selv.

Tredje prisvinner

Prisen ble fredag delt ut av juryen som består av Leder i NRL Ellinor Marita Jåma, Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og Leder i Markedsutvalget John Anders Lifjell.

Prisen ble første gang delt ut i forbindelse med Tråante 2017. Prisen gikk til Inga Biret Márjá Triumf, og fjorårets vinner ble Ina-Theres Sparrok.

Årets unge reindriftsutøver

FØRSTE PRISVINNER: Kautokeino-reineieren Inga Biret Márjá Triumf ble kåret til årets unge reindriftsutøver 2017.

Foto: Wil Lee-Wright / Markedsutvalget for reinkjøtt

Formålet med årets unge reindriftsutøver er å løfte fram og gi annerkjennelse til en reindriftsutøver som gjennom sin næringsaktivitet og engasjement har bidratt til å styrke og løfte reindriften på en positiv måte.

Hensikten er å finne fram til ledende unge reindriftsutøvere, og å kåre den beste blant disse. Samtidig ønsker man med denne prisen å støtte opp om unge og entusiastiske utøvere som ønsker å bygge opp om reindriftens omdømme, og som bidrar til å videreutvikle livskraftige og bærekraftige reindriftssamiske samfunn.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK