Hopp til innhold

Årets største Tana laks

Den erfarne fiskeren Henry Henriksen fra Båteng i Tana har fisket i Storfossen helt siden han var 7 år gammel. På søndag tok han årets hittil største laks i Tanavassdraget. Laksen veide 19 kilo og ble tatt i nedre strøk av Storfossen.

Henry Henriksen

Denne laksen på 19 kilo tok Henry Henriksen ved Storfossen i Tana søndag.

Foto: Jan Gunnar Furuly / Privat

– Det virker som det er færre storlaks i år enn tidligere år, sier Henriksen, som sålangt i år allerede har tatt laks på 14 og 17 kilo.

– Stort fiske-trykk

Biolog og leder for vassdrag og oppsyn i Tanavassdraget, Kjell Magne Johnsen var på plass for å sikre seg skjellprøver av storlaksen til Henriksen. Han forklarer at for stort fiske-trykk over lang tid er årsaken til dårlige fangster.

– Det er klart at det har vært fisket for mye over tid i vassdraget. Men i år har vi innført nye regler. Men det vil nok ta tid før vi vil se resultatene av regelendringene. Målet vårt er å få bærekraftige bestander og et bærekraftig vassdrag med mye laks i.

En mer alvorlig Henriksen deler biologens bekymringer og sier at fisket må reguleres.

– Folk må våkne opp og innse at fangstene vi har idag ikke er normalt, fisket må reguleres og garnfisket må bort.

Fisker ikke for å fylle fryseboksen

Jan Gunnar Furuly

Sportsfiskeren Jan Gunnar Furuly synes det er trist at lokale fiskere ikke tror på forskernes advarsler om stort fisketrykk fører til dårlige fangster.

Foto: Privat

NRK snakket også med sportsfiskeren Jan Gunnar Furuly som hadde tatt den lange turen fra Ski for å fiske i Tanaelva. Han hadde fisket i elva siden onsdag og resultatet var en smålaks på 3 kilo som han med et smil rundt munnen beskriver som en "trøstepremie" .


– Vi har fisket i nesten en uke og det har vært en fantastisk fin tur, men det har vært veldig kaldt. Det ville jo selvsagt vært flott med en storlaks men jeg reiser uansett ikke opp hit for å fylle fryseboksen, jeg syns diddien (red anm. Diddi er smålaks) var en fin "trøstepremie" sier en blid og forfrosen Furuly.

– Trist med lite fisk

Furuly sier at han har fisket i Tanaelva siden han var 12 år og fisket i Kárášjohka siden han var 7 år gammel og opplever situasjonen med lite fisk som trist og syns det er beklagelig at lokale fiskere ikke tror på forskernes advarsler.

– Det er kanskje litt tidlig å si om det blir et dårlig år i år, men ut fra observasjoner, få napp og rapporter om lavere fangster hos både garnfiskere og sportsfiskere, ser det ut til at Tanavassdraget kan gå mot enda en trist sesong. Trist er det også å registrere at mange lokale i Tana ikke tror på forskernes advarsler, sier Furuly.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.