Hopp til innhold

Årets koftemote

I Indre-Finnmark er påsken høytiden for konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Det er også da man ser hva som er årets trend i koftemote.

Alex Singer forteller om søljemote

Tiden rundt påske er det man kan kalle for samisk catwalk. Da finner de fleste fram det nyeste innen samisk koftemote, og man kan se hvilken trend som er gjeldende i år.

– I år er det rosa og lilla som gjelder

Sølvsmed Alex Singer har travle tider før påske. Da skal både konfirmanter, brudepar og andre pynteglade samer som skal ha nye sølvpynt. Han forteller at de fleste skal ha smykker med rosa og lilla stener.

– Guttene vil selvfølgelig ha stener i blått, forklarer Alex Singer. Han forteller videre at for noen år siden skulle søljene være i sølv med løv i gull, men nå skal alt være i sølv, både søljer, knapper og annet tilbehør.

– Heldigvis er konfirmantene ganske tradisjonelle

Selvom det for mange kan se ut som at kofta ser lik ut, så endrer den seg faktisk fra år til år. Både farger, hvilke bånd som blir brukt og holbi eller koftekant er elementer som endrer seg.

Berit Anne Hætta Eira selger mye av det som konfirmanter, bruder og dåpsbarn trenger. Hun forteller at konfirmantene holder seg til det som er tradisjonelt, og det synes hun er veldig fint.

I Kautokeino har guttelua nesten forsvunnet, og det er for det meste den eldre garden som bruker det. Men i år har guttekonfirmantene villet ha šávká, som det heter på samisk.

koftemote2140404134523

Noe som også er kommet i år er at jentene som skal konfirmeres vil ha strikkede samiske votter, girjefáhcat.

– Jentene vil ha vottene når de fotograferes ute, men det er ikke så mange som strikker så de er vanskelig å få tak i, forteller Berit Anne.

Created by InfoDispatcher

Sølvbånd er populært i Karasjok

I Karasjok har man tidligere kun brukt trådsøm som pynt på koftekanter. Nå er trenden at de syr sølvbånd både på koftekanter, ryggstykker og bryststykker.

Karasjokkofte med pyntebånd

Karasjok-kofte med sølvbånd er populært i år.

Foto: Privat

I år skal både kofta, lua og sjalet glitre i sølv, noe som ikke er etter tradisjonen.

Det er også populært å sy kofta i andre farger enn den tradisjonelle blå fargen. Nå kan man se kofter i mange andre farger, og spesielt er fargene lilla og turkis som er populære i Karasjok.

Skallebånd har også endret seg

Ellen Inga Sara selger mye ensfargede skallebånd i mange farger, for nå er det på moten. De tradisjonelle er ikke så populær lenger. Og de som følger moten har kofta i lilla eller rødlilla farge.

koftemote6140404134904

– I fjor kom turkis fargen på mote, og det er fortsatt mange syr kofta i turkis og andre lyse blåtoner, foklarer Ellen Inga Sara.

Ellen Inga Sara forteller om skallebånd og farger

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.