Hopp til innhold

Frister med 10.000 kroner for å lære samisk: «Nei, takk! Jeg vil ikke bestikkes»

– Ingen elever på skoler får penger for å lære, det er et privilegium at vi har gratis skolegang, sier samiskeleven Are Markku Tjihkkom.

Bildemontasje: Sametinget og Are Markku Tjihkkom

KRITISERER SAMETINGET: Årlig brukes det 2,8 millioner kroner på elever som tar samisk i videregående skole. Det vil Are Markku Tjihkkom få en slutt på.

Foto: MARIAM ELTERVÅG CISSÉ / NRK/PRIVAT

For Sametinget deler ut store stipender til elever på videregående skole som velger samisk.

Stipendene skal motivere elever til å velge samisk, mener Sametinget. I 2020 brukte de over 2,8 millioner kroner for å motivere elever til å velge samisk. Det viser Sametingets egne budsjetter.

Hvis man velger samisk som førstespråk «frister» det samiske folkevalgte organet med et stipend på 10.000 kroner årlig. Det laveste stipendet er på 3.500 kroner og går til elever som har samisk som fremmedspråk.

  • Så mye kan samiskelever få i stipend:

Det er disse stipendene Tjihkkom reagerer på. I en kronikk til Avisa Nordland skriver 18-åringen «Nei, takk! Jeg vil ikke bestikkes av Sametinget».

Tjihkkom mener stipendene er med på å øke forskjellsbehandlingen blant elever.

– Det å betale elever for å velge å lære samisk på videregående er feil tanke og utgangspunkt. Det fører til en klar forskjellsbehandling av elevene som jeg er sterkt uenig i, sier Tjihkkom til NRK.

Foreslår andre motiveringsmetoder

Han mener bruken av stipend, og størrelsen på de, blir feil måte å motivere elever til å velge samisk.

– Det er ikke riktig å bruke økonomiske virkemidler for å øke den ytre motivasjon til elever, sier Tjihkkom, som selv har mottatt stipendet for to år siden, når summen var på 9.000 kroner fra Sametinget for lulesamisk som førstespråk.

Han mener at Sametinget må finne andre måter å motivere elever til å velge samisk.

Et forslag 18-åringen kommer med er tilleggspoeng for å velge samisk på videregående. Dette vil gi en konkurransefordel når man søker til høyere utdanning.

– Dette forslaget har stor støtte fra Sametinget. Sametingsrådet har formidlet et vedtak fra plenum til regjeringen som går på å få tilleggspoeng ved å velge samiske språk på skolen.

Det sier Sametingets rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) som har ansvar for utdanning.

Mikkel Eskil Mikkelsen.

UTNYTTE VIRKEMIDLENE: Stipend er blant de kortsiktige virkemidlene, mener Sametingets rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Han har også svart på kronikken til Tjihkkom i Avisa Nordland hvor han takker for at han løfter debatten.

Han mener Sametinget ikke «bestikker» elever og at Sametinget også jobber for større strukturelle endringer.

Asheim lover full gjennomgang

– Sametingets språkmotiveringsstipend er en av en rekke flere andre stipender som finnes for å motivere unge elever til å velge akkurat den retningen vi peker på.

Kunnskapsdepartementet svarer til NRK at de har satt ned et utvalg som skal ha en gjennomgang av systemet for opptak til universitetet og høyskoler.

– Det kommer stadig forslag om å legge til eller fjerne tilleggspoeng, men det er ingen som har satt seg ned og sett på summen av alt dette. Derfor kaster vi nå alt opp i lufta, og tar en grundig gjennomgang, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til NRK.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

TAUS: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), ønsker ikke å konkludere med hvilke tilleggspoeng man skal ha og ikke ha i fremtiden.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Øystein A. Vangsnes er professor i nordisk språkvitenskap og er delvis enig i Tjihkkoms kritikk av Sametinget. Han mener stipendene i større grad må tilpasses ulike nivå og at den generelle verdien av å kunne samisk må komme tydeligere frem.

– Det må være legitimt å velge samisk språk, sier Vangsnes.

– Man kan stille spørsmål ved stipendordningen som Sametinget har landet på er rett, men jeg mener det må være en ordentlig stimuleringsordning på plass. Forslaget om tilleggspoeng synes jeg dermed er fornuftig, fortsetter Vangsnes.

Øystein A. Vangsnes

MÅ SE VERDIEN: – Samisk har en verdi inn i voksenlivet, man får lettere jobber hvis man kan samisk. Det å kunne samisk er en god investering innen yrkesliv, sier Øystein A. Vangsnes som er professor innenfor nordisk språkvitenskap.

Foto: Stig Brøndbo / UiT

Etter kronikken har Tjihkkom mottatt flere private meldinger hvor han får støtte. Nå ønsker han en videre debatt om Sametingets stipendbruk.

– Sametinget burde bruke sin innflytelse på å påvirke storsamfunnet. Å be kunnskapsdepartementet å innføre en ordning for tilleggspoeng burde være en av de store målene deres, sier 18-åringen.

Les andre lignende saker:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.