Hopp til innhold

Arbeidstilsynet varsler om omfattende lovbrudd i Kautokeino

Arbeidstilsynet har funnet flere lovbrudd i Kautokeino kommune, men rådmannen mener forholdene ikke er så dramatiske.

Kautokeino kommune-skilt

NI LOVBRUDD: Arbeidstilsynet har avdekket ni lovbrudd da de gjennomført tilsyn av Barneverntjenesten, Hjemmetjenesten og Kautokeino kommune.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Arbeidstilsynet har gjennomført tre tilsyn i Kautokeino kommune i mai og funnet hele ni brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet vurderer lovbruddene som omfattende.

Flere av kommunens overordnede rutiner og retningslinjer er ikke kjent for arbeidstakerne, påpeker leder Harald Gran i Arbeidstilsynet i en e-post til NRK.

Seksjonsleder Harald Gran i Arbeidstilsynet foran sin PC på kontoret sitt.

OMFATTENDE: Leder i Arbeidstilsynet Harald Gran mener lovbruddene er omfattende som på sikt kan gi ansatte helseplager.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Ett av lovbruddene er at ansatte ikke vet hvordan de skal varsle om alvorlige hendelser på jobb, som for eksempel mobbing og seksuell trakassering.

Dette er brudd på arbeidsmiljølovens paragraf 3-1, som pålegger arbeidsgiver å sikre god system til å ivareta ansattes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Lederen avventer med å gi et intervju om lovbruddene, fordi de vil kommunen selv skal først svare på de funnene som er blitt gjort.

Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn av Barneverntjenesten, Hjemmetjenesten og Kautokeino kommune.

– Ikke så dramatisk

Kautokeino kommune har frist til å svare Arbeidstilsynet frem til 16. august, men mener allerede nå at de har alt på stell og takker for Arbeidstilsynets påpekninger.

Kent Valio

IKKE DRAMATISK: Rådmann Kent Valio mener kommunen har god kontroll og at de bare må dokumentere det til Arbeidstilsynet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Dersom Arbeidstilsynet ikke finner noe når de gjennomfører tilsyn, så har ikke de gjort jobben sin, sier rådmann Kent Valio, som er glad for at de får påpekninger.

Valio mener at kommunen har de store tingene på plass, og at de nå må bare dokumentere at de får de litt mindre tingene også på plass.

– Vi er blitt bedt om å sikre at alle ansatte kan de retningslinjene som står i arbeidsmiljøloven. Det er ikke noe mer dramatisk enn det, sier Valio.

Rådmannen viser også til at alle retningslinjer er tilgjengelig for alle ansatte på deres interne nettside.

– Fungerer ikke som det skal

Svein Ole Sandvik har vært hovedverneombud i Kautokeino kommune bortimot 30 år, og han sier kontant at kommunen sliter med rutinene.

Svein Ole Sandvik

FÅ VIL VÆRE VERNEOMBUD: Hovedverneombud mener det er vanskelig å få ansatte til å jobbe som verneombud.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Det fungerer ikke slik som det skal, sier han.

Han er tydelig på at kommunen nå må brette opp ermene.

– Vi må se på hva er det som ikke fungerer og hvorfor er det slik, sier han.

Når han begynte som hovedverneombud, så visste han godt hvem som var verneombud i de ulike avdelingene. Nå har han ingen oversikt.

– Det er vel slik at det er vanskelig å få de ansatte til å bli verneombud som er en frivillig rolle i organisasjonen. Du får ikke ekstra betalt eller fri for å gjøre arbeidet. Du må be om tid hos lederen for å jobbe med verneombudssaker.

Dårlig arbeidsmiljø kan på sikt føre til helseplager

Kommunen har 285 ansatte og ni verneombud. Det tilsvarer at hver verneombud har 32 ansatte som de skal sørge for har god arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet viser til at verneombudets ansvarsområde skal være avgrenset, slik at verneombudet har god oversikt og kan gjøre jobben sin på en forsvarlig måte.

Selv om det her ikke er umiddelbar fare for liv og helse, vil manglene på sikt kunne føre til helseplager hos arbeidstakerne, skriver leder i Arbeidstilsynet Harald Gran.

Helseplager kan føre til flere sykemeldinger, noe kommunen har slitt med tidligere:

Leder i Arbeidstilsynet understreker imidlertid at de finner slike lovbrudd i overkant av 50 prosent av alle tilsynene de foretar i Norge. I helsesektoren finner de lovbrudd oftere, men forklarer dette med at de har større arbeidspress og flere retningslinjer de må følge.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK