Aps utstrakte hand kan skrinlegge rettssak om tanalaksen

Men nå kan den planlagte rettssaka trekkes tilbake.

– Forutsetningen er at Arbeiderpartiet kommer i regjeringsposisjon og gjennomfører sine valgløfter, sier Rune Aslaksen, styreleder i rettighetsorganisasjonen Laksebreveierne i Tanavassdraget (LBT).

Det er Ap-topp Martin Kolberg, leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som har begeistret rettighetsorganisasjonen. På sitt besøk i Tana i går, bebudet han en omkamp med Finland om Europas beste lakseelv.

Ap-veteranen mener at stortingsflertallet (Høyre, Frp, Venstre og KrF) vedtok den nye lakseavtalen med Finland på et sviktende grunnlag.

– Hvis Ap bidrar til avslutning av den nye avtalen med Finland, så skal vi vurdere å droppe bebudet rettssak. Vi ønsker jo helst en politisk løsning, forklarer Aslaksen.

Han tror at en rettssak vil være tidkrevende og en slitsom prosess for alle parter.

Også Sametinget revurderer planene

Valgløftene fra Ap har ført også Sametinget inn i ny tankeboks.

– Etter gårsdagens utspill fra Arbeiderpartiet, hvor de lover å forkaste nåværende tanaavtale og forlange finlenderne tilbake til forhandlingsbordet, så bør vi spørre oss selv; bør vi revurdere planene om å gå til retten og bør vi heller nå gå for en politisk løsning? spurte sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren på et folkemøte i Utsjok i dag om samme sak.

– Jeg mener vi bør gjøre begge deler – både søke politisk løsning, men også gå til retten om denne saken, tilføyde hun overfor NRK.

Både Tana kommune og Sametinget i Norge har allerede bevilget penger til formålet, henholdsvis 250 000 kr og 300 000 kr.

Massiv kritikk

Kritikken mot avtalen har vært sterk og unison både i Finnmark og i Nord-Finland. Også Sametinget i Norge og Finland, har protestert, og føler seg overkjørt i likhet med lokale rettighetshavere. Saka skal opp til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som følge av en klage fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Den nye avtalen har fra og med i år ført til kraftig reduksjon i antall fiskedager samt at hytteeiere på finsk side, som i all hovedsak bor i Sør-Finland, har fått rettigheter til fiske de ikke har hatt tidligere.

• Les også: Turistfiskere krever å få fiske laks med garn

– Skjev byrdefordeling

Vi har ikke vært uvillige til å innføre tiltak som kan redusere fisketrykket. Men byrdefordelingen er blitt for skjev. Rettighetshavernes fiske er blitt redusert med cirka 80 prosent mens tilreisende fiskere uten fiskerett kun har fått 20 prosent redusering, forklarer Aslaksen.

Ifølge ham har avtalen ingen lokal legitimitet og bryter med både lover, forskrifter, konvensjoner og tidligere dom i Høyesterett.

Lakseavtalen får også støtte

Mens rettighetshavere i Tanavassdraget varsler rettssak mot staten, er mange i Karasjok glad for lakseavtalen mellom Norge og Finland. Mindre garnfiske nederst i elva vil ifølge dem føre til mer laks i den øvre del av vassdraget.