Hopp til innhold

Vil ha mer fokus på reintallet

Reintelling er påkrevd for å få oppdaterte reintall, mener sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga (Ap).

Reindrift

Reineiere har mye å tjene på å få tilpasse reintallet i forhold til beitegrunnlaget, mener Mariann Wollmann Magga (Ap)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga.

Foto: Máren Iŋgá Baer / NRK Sápmi

– Reintelling er nødvendig for å sikre at reintallsutviklingen går mot de fastsatte mål, sier Wollmann Magga.

Målet er at reintallsreduksjonen på sikt bidrar til økt slaktevekt og til bedre kvalitet, som igjen gir økt inntjening i næringe, påpeker hun.

Hun mener at bedre kvalitet også vil gi en positiv innvirkning på markedssituasjonen på reinkjøtt.

Sametingets plenum ble avsluttet fredag og representantene har i løpet av plenumsuken gitt innspill til reindriftsavtalen 2014/2015.

Både Regjeringen, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har de siste 10 årene vært enige om at det i enkelte områder av Finnmark er for høyt reintall.

Diskusjonen om hvordan de skal nå målet om tilpasset reintall i alle reinbeitedistrikter pågår fortsatt.

I løpet av desember overrekker som regel NRL sitt krav til ny Reindriftsavtale, og på nyåret leverer Staten sitt tilbud.

– Avgiftssaken må løses

Under debatten om framtidige målsettinger for reindrifta vektla også Wollmann Magga og Arbeiderpartiet at reindriftsnæringen må få likeverdig avgiftsbehandling med andre sammenlignbare næringer, for eksempel med jordbruket.

I dag er situasjonen den at reindrifta ikke får samme avgiftsfritak som andre primærnæringer har. Sametinget har tatt opp saken med ansvarlige myndigheter ved flere anledninger.

– Det er ikke holdbart med ulikt avgiftsregime i reindrifta og i jordbruket, uttaler Wollmann Magga.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK