Hopp til innhold

– Vibeke vinner kampvoteringen

Vibeke Larsen har størst støtte blant delegatene som skal velge Aps presidentkandidat. På møtet ble dette bekreftet etter at de ulike kretsene redegjorde for hvem de støttet.

Mariann Wollmann Magga (f.v.), Vibeke Larsen og Per Mathis Oskal

Mariann Wollmann Magga (f.v.), Vibeke Larsen og Per Mathis Oskal. Møtet startet klokken 11.10.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vibeke vinner voteringen, sier en sentral kilde i Arbeiderpartiet.

Vedkommende hevder 15 av de 21 delegatene kommer til å stemme på Larsen.

– 15 stemmer på henne, mens seks stemmer på Mariann Wollmann Magga. Det er trolig det mest sannsynlige. Ni stemmer er det meste Magga vil kunne oppnå, antar jeg, sier NRKs kilde.

21 delegater stemmer

Klokken 11 lørdag samles 21 delegater fra alle valgkretsene i Norge for å velge Aps president- og visepresidentkandidat. Det skjer i Tromsø.

Etter det NRK erfarer vil delegatene fra Nordre valgkrets, Gáisi valgkrets, Vesthavet valgkrets og Sørsame-området valgets stemme på Vibeke Larsen.

Mariann Wollmann Magga får sin støtte fra Østre valgkrets og Sør-Norge valgkrets.

Størst usikkerhet er det hvordan delegatene fra Ávjovárri valgkrets vil stemme.

– Uenighetene vil prege valget

– Det er helt klart at uenighetene i noen av valgkretsene vi har sett, også vil kunne prege valget av presidentkandidat. For eksempel er det ikke sikkert at alle delegatene fra Ávjovárri vil stemme på samme kandidat, sier nyhetsredaktør i NRK Sápmi, Ravdna Buljo Gaup.

I Ávjovárri valgkrets - den største kretsen - som består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger, ble ikke valgkomitéens kandidat valgt. Her var Kåre Olli fra Porsanger foreslått, men det var Kirsten Marit A. Gaup som ble valgt på nominasjonsmøtet.

I Vesthavet som består av kommuner i Sør-Troms og Nordland, skjedde omtrent det samme. Her var Johan Daniel Hætta foreslått av nominasjonskomitéen, men nominasjonsmøtet valgte Vibeke Larsen.

Derfor vil det ikke komme som noen stor overraskelse dersom valgkomitéens forslag på presidentkandidat ikke får støtte av flertallet de 21 delegatene. Komitéen foreslo Mariann Wollmann Magga som presidentkandidat .

– Det er lite man kan være sikker på når det gjelder valg av kandidater i Ap, sier nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup.

Forskjellen mellom kandidatene

Aps samepolitiske konferanse vedtok valgprogrammet enstemmig i slutten av oktober. I forkant av konferansen ble det kjent at begrepet selvbestemmelse var strøket fra programmet.

– Det endte med at president Egil Olli brukte sin innflytelse og makt på konferansen, og dermed kom selvbestemmelse med i programmet igjen. Og her kan man også registrere forskjellen mellom Wollmann Magga og Larsen. Vibeke Larsen har hele tiden ment at selvbestemmelse er alfa og omega for Sametinget og det samiske samfunnet.

– Det som ikke har kommet særlig fram, er at Wollmann Magga satt i Aps programkomité, og var dermed med på å ta bort selvbestemmelses-begrepet i programmet, sier NRK Sápmi-redaktøren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.