Hopp til innhold

Ap-ordfører kan få netthjelp fra Høyre

Folk i distriktene er lei av å vente på bedre nettforbindelse. Derfor vil blant annet Tana bygge ut bredbånd for 11 millioner kr til 270 husstander. Men på statsbudsjettet har regjeringen bare satt av 50 millioner kr til bredbåndsutbygging.

Frank Ingilæ

Ordfører Frank Martin Ingilæ håper på mer nett-penger fra staten.

Foto: Torill Olsen

– Kapasiteten er i dag for dårlig i store områder, og utbyggingen av konsesjonsfrie nett går for sakte. Utbyggingstempoet må økes ved hjelp av offentlig stimulanse, hvis man skal unngå at næringsliv får svekket driftsgrunnlag eller konkurransekraft på grunn av manglende tilknytning.

Dette er et av forslagene Høyres landsmøtet i helgen skal ta stilling til. Forslaget er sendt inn av Oppland Høyre.

– For lite penger

I dag vedtok kommunestyret i Tana at de skal bruke to millioner kr av egne penger til en 33 km lang utbygging av fibernettet. Kommunen planlegger å søke om ytterligere to millioner kr fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som er underlagt Samferdselsdepartementet. Totalkostnaden vil bli 330.000 kr pr. kilometer.

Forrige gang det var mulig å søke om penger herfra, ble det søkt om 800 millioner kr. Det var åtte ganger mer enn det Nkom hadde til rådighet.

– Dette forteller at det er altfor lite penger i forhold til hva behovet er, Hvis vi ikke får støtte må vi se om vi likevel får til noe utbygging av fiber, sa ordfører Frank Martin Ingilæ til NRK onsdag .

Oppland består i likhet med mange fylker i Nord-Norge av grisgrendre strøk. Fylkespartiet har i resolusjonsforslaget til landsmøtet som starter i morgen på Gardermoen, sagt at størst mulig del av befolkningen og næringslivet skal ha tilgang til fastnett med 100 Mbps hastighet eller høyere.

Også Nordland Høyre ber regjeringen om å styrke satsingen på bredbånd.

– En av landsdelens utfordringer er utbygging av bredband. I statsbudsjettet er det nå satt av 50 millioner. Samme beløp som Nordland fikk i 2014. Beløpet er tilstrekkelig til utbyggingen av tre prosjekter, skriver fylkespartiet til landsmøtet.

Kutt i regionale penger

– Fylkeskommunen skal kunne bruke regionale utviklingsmidler som delfinansiering i utbyggingen, der utbyggingen på kommersielt grunnlag alene ikke er lønnsomt, skriver Oppland Høyre.

Får forslaget om økt bruk av regionale utviklingsmidler gjennomslag på Høyres landsmøte, kan det også bety endringer i de kommende statsbudsjettene. I årets statsbudsjett kuttet nemlig regjeringen i denne posten.

Både Finnmark, Møre og Romsdal og Rogaland opplevde kraftige kutt på de regionale utviklingsmidlene.

I 2013 ble det gitt 129 millioner kroner til Finnmark. Beløpet ble i 2014 redusert til kun 89 millioner. Og budsjettet for år 2015 er det forslått en ny reduksjon med fire millioner kroner. Dermed har det siden 2013 vært en reduksjon på over 40 millioner kr .

Ps. Selv bor Tana-ordføreren i et område i kommunen hvor også mobiltelefondekningen er dårlig. For å bedre forholdene har formannskapet gått inn for å bevilge en halv million kroner til dette.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK