To ansatte tar utdanning – barnehage måtte legge ned

Samiske barnehager sliter. Flere har ansatte som bare snakker norsk. I noen barnehager snakker ingen av barna samisk. Men den største utfordringen er å finne ansatte.

Samisk barnehage

MINDRE SOSIALISERING: Ungene ved Málátvuomi Sámi Mánáidgárd i Målselv er spredt over alle vinder på grunn av den midlertidige nedleggelsen. Nå møtes de én til to uker i måneden under et språkbadprosjekt. Bildet er fra Samisk barnehage Cizàs i Oslo.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Det er frustrerende å ikke få søkere til jobbene, svarer Isabell Warsla.

Hun er styrer ved Fossen barnehage i Kåfjord i Nord-Troms. Her er det en samisk avdeling som heter Riebangárdi.

Både høyere lønn og stipender er brukt som lokkemiddel for å få kvalifiserte ansatte til avdelingen i Kåfjord, men dette har ikke nyttet.

NRK avdekker i en rundspørring blant samiske barnehager at de har store utfordringer:

  • 16 av 29 barnehagene har ikke fått tak i nok samiskspråklige ansatte som er kvalifisert til jobben.
  • 18 av 29 samiske barnehager sliter med å få tak i nok samiske vikarer.
  • I 7 av 29 barnehager snakker ikke alle ansatte samisk.
Fossen barnehage

FOSSEN BARNEHAGE: I Nord-Troms er én av 16 barnehager som sliter med å få tak i kvalifisert samiskspråklige ansatte

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

La ned barnehagen

Ansatte i barnehager med samisk tilbud må både være barnehageutdannet og samiskspråklige.

Behovet for denne «dobbel-kompetansen» har ført til dramatiske konsekvenser for noen av barnehagene.

Problemene for Málátvuomi Sámi Mánáidgárdi i Målselv ble etter hvert uhåndterlige. De måtte med tungt hjerte legge ned driften midlertidig våren 2018.

Årsaken?

To ansatte valgte å ta utdanning som barnehagelærer. De fikk ikke tak i nye ansatte.

Fungerende styreleder i barnehagen, Risten Ánne Siri, forteller om en fortvilende situasjon. Hver vår må de ta en vurdering på om barnehagen kan fortsette med tilbudet. Dette sliter på både ansatte, foreldre og barn.

– Vår største utfordring er at vi er utenfor det samiske området. Vi har hatt disse rekrutteringsproblemene i flere tiår. Når vi da ikke lykkes med å gi et fullverdig tilbud er det selvfølgelig veldig trist. Det er mange følelser knyttet til dette, sier Siri til NRK.

Hun forteller om barn som har blitt fraktet nærmere syv mil for å få samisk i barnehagen. Som plaster på såret for barna og foreldrene har de hatt et språkbad-tilbud i over ett år.

Dukker i Ysterhagaen barnehage - Luvlege Maanagierte

INGEN LEKING: De samiske dukkene blir ikke like flittig brukt i Málátvuomi Sámi Mánáidgárd i Målselv. Etter at barnehagen måtte legge ned midlertidig er ungene på språkbad én til to uker i måneden. Bildet er tatt ved Ysterhagaen barnehage – Luvlege Maanagierte i Røros.

Foto: Vaino Natasha Rensberg / NRK

Ingen barn snakker samisk

I Norge er det 29 barnehager som har et samisk tilbud.

Selv om driftsspråket skal være samisk, oppgir bare tre av fire barnehager at alle ansatte kun snakker samisk i barnehagen.

Ved den samiske avdelingen i Kåfjord er det bare et barn som har samisk som morsmål. Fram til i vår var det ingen barn som snakket samisk.

– Det er jo noe som mangler. Vi er jo en samisk avdeling, og da vi i 2015 skjønte at ikke alle hadde samisk som morsmål så tenkte vi «oi, jaha». Det jeg tenker er at vi må jobbe for å gjøre kommunen tospråklig, sier styrer Isabell Warsla ved Fossen barnehage i Kåfjord.