– Det var sterkt å se hvor mange som hadde tatt tak i det, jeg turte jo ikke å dele artikkelen, de har tagget meg og skrevet at jeg er sterk, og at det er bra at jeg har kommet ut med det, det traff ganske godt i hjertet, sier Sunna-Inga Gaup Aamot (27).
Hun har gjort seg bemerket i «Anno»-serien på NRK og ble seriens første svenn.
Arikkelen hun viser til er omtale av hvordan hun opplevde å bli mobbet gjennom oppveksten i Kautokeino i Indre-Finnmark.
- Les også:
Selvmordstanker i barneskolen
Med en far fra Gudbrandsdalen og mor fra Tana fikk Sunna høre at hun ikke kunne regnes som ekte same. Hun var den stille typen som likevel ikke ville bli presset til å være som alle andre.
Mobbingen begynte tidlig i barneskolen og den emosjonelle påkjenningen var stor.
Tankene kretset om muligheten for å slippe de vonde opplevelsene.
– Det begynte vel kanskje i 4.klasse, for da hadde det gått så langt at da gikk man rundt i gangene og tenkte hvordan man skulle ta sitt eget liv, da hadde man ikke lyst til å leve mer, og det er jo veldig alvorlig når et barn i 4.klasse tenker på at det ikke er verdt å leve, sier hun.
Dette har preget henne senere i livet..
– Slike tanker merker deg for hele livet, at du var det barnet, det er en virkelighet du aldri kommer i fra, legger hun til.
- Les også:
Sunna-Inga Gaup Aamot (27) er en av 14 deltakere som er med i sesong to av Anno. Denne gangen er deltakerne utfordret til å leve i 1721.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKFølelsesmenneske
Den åpenhjertige 27-åringen framstår i dag som en sterk og målrettet ung kvinne. Blant «Anno»-deltakerne er hun likevel den som lettest viser følelser, og har måttet tørke tårer ved flere anledninger.
Det er ikke nødvendigvis et tegn på svakhet.
– Det at man har blitt mobbet trigger nok litt lettere, man kommer kanskje litt lettere i kontakt med sine emosjonelle sider, og da skal det litt mindre tll for å reagere sånn, tror jeg,
– Hvordan føles det å vise denne siden av deg selv på TV?
– Det er ikke så farlig, det er jo slik jeg er, jeg synes det er bedre at det vises enn at jeg hardnakket bestemmer meg for at jeg ikke skal vise følelser, det er viktig å vise følelser, hvis man blir hard i forhold til det å vise følelser, blir man kanskje litt hard innvendig også, sier hun.
Sluttet å snakke samisk
De som mobbet gjorde også narr av måten Sunna snakket samisk på. Gradvis sluttet hun helt å snakke samisk,
– Det angrer jeg veldig på. Det er jo ofte jeg tenker på at jeg har lyst til å begynne å prate mer samisk, og av og til hvis jeg tenker på ting, så tenker jeg kanskje på samisk, men klarer bare ikke å prate samisk, sier hun.
Sunna forstår fortsatt det meste som sies på samisk, men snakker ikke språket selv..
– Jeg har veldig lyst til å lære meg det på nytt, men den mentale sperren sitter der fortsatt, jeg må bare komme gjennom den, så går det nok, sier hun.
