Hopp til innhold

– Mun in leat bárdni inge nieida, mun lean Ánne Risten

Ánne Risten Sara (32) háliida eanet rabasvuođa Sámis ja sus leatge dál vuordámušat Sámediggái go dál leat meannudan sierra dásseárvodieđáhusa.

Anne Risten Gaino Sara

Ánne Risten Sara háliida eanet rabasvuođa Sámis.

Foto: Privat

Her finner du saken på norsk

Ánne Risten Sara dovdet olu olbmot heargevuodjingilvvuid oktavuođas gos lea njunnošis leamaš ollu jagiid.

Son lea maid leamaš rabas iežas seksuálavuođa dáfus, muhto dál lea su mielas áigi ahte sámi servvodagas maid šaddá eanet rabasvuohta.

Háliida rabas ságastallama

Ahte duostat muitalit áššiid man birra lea nu jaskat Sámis, lea dehálaš Sarai.

– Mun lean riegádan nieidan. Mun in leat goassege dovdan iežan nieidan. Muhto in leat dovdan iežan bárdninge.

Ánne Risten Sara

Ánne Risten Sara

Foto: Privat

Diibmá borgemánus čuohpahii son eret iežas čiččiid ja dál dovdá iežas ollisin.

Son ii loga iežas lesban dahje heterofiilan, muhto deattuha ahte son lea son, Ánne Risten.

– Dá lea dakkár ášši mii mu mielas ii oidno, iige hubmojuvvo. Dál lea áigi!

Buktá doaivaga

Mannan vahku meannudiige Sámediggi ođđa dásseárvodieđáhusa, Sábme Jállu.

Dieđáhusas gieđahallet dásseárvvu sohkabeliid gaskkas,veahkaválddi eastadeami lagas oktavuođain, gierdavašvuohta olbmuide geain leat fuones doaibmanávccat, vaššucealkámušat ja vaššikriminalitehta, gierdevašvuođa iešguđet seksuálavuhtii ja veahkaválddi vuosttaldeami lagas oktavuođain.

Sametinget

Norgga Sámediggi meannudii

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sámedikki mihttun leage ahte sámi servvodagas galget leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat buohkain ja dát dieđáhus fátmmasta viidát.

Sámediggeáirasis Anne Henriette Niluhis leat stuora vuordámušat dán bargui ja jáhkká dás boahtit sierra doaimmaid, mat leat ávkkálaččat buot sámiide.

Anne Henriette Reinås Nilut

Anne Henriette Nilut lea sámediggeáirras ja ovddasta Norgga Sámiid riikkasearvvi (NSR). Okta su váibmoáššiin lea LHBTIQ ja vuordá doaimmaid vealaheami vuostá.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

– Dat lea dehálaš ja dán dieđáhusas leat oasit, mat gusket juohke olbmui servvodagas, dadjá Nilut.

Son maid geassá earenoamážit ovdan LHBTIQ-olbmuid dili.

Seksuálavuođat

Dás lea sáhka seksuálavuođain ja gii don leat. Dieđáhusas daddjo ahte buohkain galget leat seammalágan vuoigatvuođat beroškeahttá seksuála sojus, sohkabealidentitehtas ja sohkabealilbmamis.

Ollu homofiillat ja lesbbat eai duostta rahpasit muitalit iežaset soju birra go ballet servodaga reakšuvnnain.

Dieđáhusas boahtá ovdan earret eará ahte lea ain guhkes geaidnu buoridit LHBTIQ-olbmuid árgabeaivvi.

Nilut čujuhage dutkamii, mii muitala ahte homofiillaid ja lesba olbmuid gaskkas leat ollugat geahččalan sorbmet iežaset.

– Rievttes geaidnu

Nilut oaidnáge dán barggu, maid Sámediggi dál lea bidjan johtui, rievttes geaidnun oažžut sámediggepolitihka mii ovddida dásseárvvu. Dás vuordá son doaimmaid das movt eastadit vealaheami.

Maiddái Sara deattuha man dehálaš dát bargu lea.

– Jua, dat gal lei dehálaš munnje ja lea maid hui buorre oaidnit dan ahte Sámediggi váldá bajás juste dáid áššiid ahte máilbmi ii leat nu go mii doaivut, čáhppat ja vielgat. Das leat ollu ivnnit.

Publisert Oppdatert
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

LHBTQ-rettigheter

Mer om: LHBTQ-rettigheter

Sámediggi

Mer om: Sámediggi

Samehets, diskriminering og rasisme mot samer

Joatkkaskuvllaoahppit Kárášjogas.

Pyntet kofter med kommentarer om samer: – Vanskelig å finne fine ord
Mer om: Samehets, diskriminering og rasisme mot samer

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK
  • Ođđasat - norsk

    NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vil ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Langlesing

Tur i kautokeino

Samiskkurs trekker unge til Kautokeino
Sami gamers og gamingrom

Vuordán speallanlánja 12 jagi – dál besset ovttas hárjehallat 🎮

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen