Hopp til innhold

Savner at samiske medier driver kritisk journalistikk

Aftenposten-spaltist Anki Gerhardsen mener at sakene i de samiske mediene er preget av feiringer eller offerfortellinger. Dette er NRK Sápmis redaktør sterkt uenig i.

Anki Gerhardsen

SPALTIST: Sammen med Jan Arild Snoen er Anki Gerhardsen (bildet) faste spaltister i «Medierevisjonen». Dette er en fast spalte for mediekritikk i Aftenposten.

Foto: Vilde Bratland Erikstad/NRK

– Offerfortellingene er viktig, men jeg savner et større mangfold som synliggjør uenigheter og konflikter blant samer i dag, sier Gerhardsen til NRK.

I debattinnlegget i Aftenposten (ekstern lenke) rettes det blant annet en kritisk finger til de samiske mediene.

Gerhardsen peker blant annet på historien til Jovsset Ánte Sara. I NRK-artikkelen «Med vidda som slagmark» kommer det frem at Sara har begrenset støtte blant andre reindriftsutøvere.

Dette kommer frem først nå, på tross av at de samiske mediene har fulgt saken gjennom flere år.

Uenig

På motsatt side av kritikken står Pål Hivand som er redaktør i NRK Sápmi.

Han mener Gerhardsens kritikk er god – og at det er bra at det etterlyses mer kritisk journalistikk, men at det likevel er like mye rom for debatt i Sápmi som i det norske samfunnet.

– Vi (samene journ.anm.) er uenig om mangt og mye. Det har kommet godt frem i journalistikken vi har drevet med de siste årene, sier Hivand.

Pål Hivand

FULLFØRT SAMFUNNSOPPDRAG?: – Mediene skal legge til rette for journalistikk som får frem debatten, sier Pål Hivand (bildet). Dette samfunnsoppdraget mener Hivand NRK Sápmi gjennomfører.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK Sápmi

Redaktøren mener blant annet joik er et godt eksempel.

Etter joikeserien «Muitte Mu – Husk Meg» ble det stor debatt i det samiske samfunnet om hvem som skal få joike og hvorvidt det er bra at den tradisjonelle folkemusikken industrialiseres.

– Jeg opplever at det bedrives mye god kritisk journalistikk i Sápmi, men at flere av sakene ikke alltid får det fortjente publikummet. Derfor er det viktig at også nasjonale medier bidrar og setter søkelys på disse sakene, mener Hivand.

– Kanskje det ikke er skapt rom for debatt?

Gerhardsen mener også at flere samiske saker skulle vært løftet frem på et nasjonalt nivå, blant annet gjennom NRKs riksflater.

Men viljen til å belyse konfliktene i det samiske nivået mener hun likevel er for svakt.

– Hvis man skal komme vekk fra stereotypiene, burde samiske medier legge vekt på å synliggjøre meninger og tolkninger i det samiske samfunnet.

– Kanskje det ikke er skapt et rom for debatt som gjør at man kan synliggjøre flere holdninger og måter å være same på, sier Gerhardsen.

Hivand mener at Gerhardsen i debattinnlegget sitt gir uttrykk for at det hun ønsker seg er at samiske samfunnsspørsmål skal bli behandlet åpent, fordomsfritt og gjennom en nyansert debatt.

– Gerhardsen er opptatt av debatten og konfliktlinjene. Det er hennes rolle som spaltist, nemlig det å stikke finger i såret der det er sår, sier Hivand.

Korte nyheter

  • Det er ventet høye bølger i nord før helgen

    De neste dagene blir det høye bølger langs kysten i nord.

    Det melder Meteorologisk institutt.

    På sosiale medier opplyser meteorologene at det tidlig på torsdag er ventet 4,5-5 meter høye bølger i Troms og nord i Nordland.

    På kvelden på torsdag kveld og tidlig på fredag er det ventet 5–6 meter høye bølger i Finnmark.

    Det er også ventet 5–6 meter høye bølger på fredag på Vestlandet sør for Stad.

    Torsdag kveld og tidlig fredag er det ventet 5-6 meter høye bølger i Finnmark.
    Foto: Meteorologisk institutt
  • Eksporterte kongekrabbe for 427 millioner i tredje kvartal

    Norges sjømatråd melder at den rekordhøye eksportverdien av kongekrabbe i tredje kvartal ble drevet av økte eksportvolumer som følge av økte kvoter og landinger hittil i år.

    Norge eksporterte 934 tonn kongekrabbe til en verdi av 427 millioner i tredje kvartal. Dermed økte verdien med 181 millioner sammenlignet med tredje kvartal i fjor.

    – Tredje kvartal er som regel det sterkeste kvartalet i eksporten av kongekrabbe, for da er både fangsten og etterspørselen på sitt beste, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa, i en pressemelding.

    – Vi ser at etterspørselen etter levende kongekrabbe har tatt seg opp i Asia. Det er spesielt drevet av en sterk vekst til Hongkong og Kina i tredje kvartal.

    I september eksporterte Norge 295 tonn kongekrabbe til en verdi av 132 millioner. Det er en økning på 49 millioner sammenlignet med september i fjor.

    – I år er det faktisk en sterk vekst i eksportverdien av levende kongekrabbe til Hongkong og Kina på til sammen 24 millioner kroner sammenliknet med september i fjor, sier Voraa, som opplyser at det normalt pleier å være mindre eksport av kongekrabbe til Asia i september.

    Årsaken til det er at Russland da har startet sin fangstsesong på rød kongekrabbe, og de første store landingene begynner å komme inn i Asia fra Russland.

    levende kongekrabber i en fiskekasse
    Foto: Harry Johansen
  • Scenekunstdugnad på nett for Nord-Norge

    Davvi – senter for scenekunst tilsetter scenekunstner og koreograf Maria Landmark for å gjøre en dugnad for nordnorsk scenekunst på nett. Prosjektstillingen innebærer blant annet at Landmark skal oppdatere og publisere innhold til Wikipedia.

    – Scenekunstbransjen i Nord-Norge er i mange sammenheng underbelyst og underkommunisert. Det er derfor viktig at vi gir vårt bidrag til å få fram informasjon om viktige aktører i bransjen, sier Davvi-direktør Susanne Næss Nilsen og legger til:

    – At verdens største oppslagsverk nærmest er blind for mange av de kapasiteter som har, og har hatt, stor betydning for samfunnsbyggingen i nord kan vi ikke leve med.

    Davvi ønsker samtidig å gjøre et løft for kvinnelige bidragsytere på Wikipedia. Nettsiden har gjort egne undersøkelser som viser at mellom 85 og 90 prosent av bidragsyterne i dag er menn.

    Maria K. Landmark håper mange vil se nytten av å få nordnorsk scenekunst frem i lyset.
    Foto: Tanja Skoglund