Hopp til innhold

Anker drivgarnsforbudet i Tanaelva

– Drivgarnsforbudet strider mot finsk grunnlov, mener Esko Aikio i Ohcejoga ámmátguolásteddjiid searvi (forening for yrkesfiskere i Utsjok).

Esko Aikio

Lokale rettighetshavere må stå sammen i kampen mot myndighetenes iver etter å begrense garnfisket, mener laksefisker Esko Aikio.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Derfor har vi anket vedtaket til Jord- og skogbruksdepartementet, forklarer Aikio

Yrkesfiskeforeningen som har cirka 30 medlemmer, er forbannet på vedtaket fra den finske staten om å kaste finske drivgarnsfiskere på land.

– Det virker som om statlige embetsfolk tror at de kan forvalte og sjalte med loven slik det passer dem, sier en opprørt Aikio.

  • HØR PÅ SAMISK:

Selv har han garnrettighet i Utsjokelva, som er en sideelv til Tanavassdraget på finsk side.

Drivgarnsforbudet som finske myndigheter har vedtatt, gjelder i første omgang 10-15 personer i Boratbokcá. Dette er en fiskesone på finsk side like nedenfor Nedre Storfossen i Tanaevla.

Finske myndigheter regner å spare mellom 3 og 7,5 tonn laks årlig med dette straksvedtaket.

Som følge av mindre laks i elva, har også Tanavassdragets fiskeforvaltning (Tf) vedtatt ensidige fiskebesparende tiltak i den norske del av vassdraget . Norske myndighetene mener at dette vil redusere fisketrykket med cirka ti tonn laks i år.

De norske rettighetshavere, Tanavassdragets Laksebreveierforening, er rasende på vedtaket, og vil kaste styret i Tf .

– Rydder plass til turister

19-21. juni treffes Norge og Finland til forhandlinger om nye felles fiskefiskeforskrifter for Tanavassdraget.

Esko Akio frykter for at dette vil føre til ytterligere begrensinger av det tradisjonelle garnfisket i Tanavassdraget:

– Vi har allerede fått sterke signaler fra myndighetene om dette. Og de synes å ha kun en målsetting, nemlig å begrense lokalbefolkningens fiske så mye som mulig slik at det blir mer plass til turistfisket i elva. Dette er hinsides all fornuft, mener Aikio.

– Kan bli dyrt for staten

Saksbehandler Tapio Hakaste i «avdeling för fiske och vilvård» i Jord- og skogbruksministeriet, mener at det vil være enkelt for den finske staten å begrense garnfisket i den del av vassdraget hvor staten er grunneier.

Aikio fnyser av påstandene, og mener at lokalbefolkningens fiskerett er beskyttet av den finske grunnloven.

– Dersom de vil ta rettighetene fra oss, så må de først endre grunnloven. En annen mulighet er å kjøpe oss ut. Men det vil koste den finske staten dyrt, svarer Aikio.

Årets drivgarnsfiske i Tanavassdraget starter i kveld klokken 1800. I den del av vassdraget som danner riksgrense mellom Norge og Finland, har de rett til å fiske tre døgn i uka.

I resten av vassdraget kan de fiske kun to døgn i uka.

Drivgarnsfisket varer til 14. juni klokken 1800.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK