Hopp til innhold

– Mitt liv er i stor fare i Russland

Krigen i Ukraina ble den utløsende årsaken til at Andrei Danilov ikke lenger vil å bo i Russland.

Andrei Danilov

SAVNER DEMOKRATI: Andrei Danilov med Stortinget i bakgrunnen. Sameaktivisten vil at Russland skal få et fungerende demokrati som det Norge har.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette har jeg tenkt på lenge. Krigen mellom Russland og Ukraina har vært et enormt støt til at jeg har søkt politisk asyl i Norge, opplyser Danilov til NRK.

Danilov er fra Olenegorsk på Kolahalvøya i Russland. De siste årene har han jobbet som direktør i Stiftelsen Samisk kulturarv og utvikling i hjembyen.

Han føler seg tvunget til å forlate sitt hjemland.

Mitt liv og min sikkerhet er i stor fare i Russland på grunn av min aktivitet innen i forsvar av menneskerettigheter, forklarer Danilov.

Andrei Danilov fotograferer blomster

GLAD I NATUREN: Naturen er viktig for Andrei Danilov. Her fotograferer han noen blomster i Slottsparken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også Russisk sameaktivist søker asyl i Norge

Andrei Danilov, Andrej Danilov

– Takk Gud for at det ikke er krig her

NRK møter Danilov i et sentrumshotell i Oslo. Her venter han på at asylsøknaden hans skal behandles.

Han er den første russisksamiske asylsøkeren i Norge.

Etter at han kom til landet har Danilov blitt kjent med to asylsøkere fra Ukraina. De er opprinnelig fra Tsjetsjenia, men flyktet til Ukraina for 20 år siden.

Da gikk Russland til krig mot Tsjetsjenia fordi republikken ville løsrive seg fra Russland. Nå er de på flukt igjen.

Les også Stor propagandamarkering i naboby til Kirkenes: – Umulig å ha politisk samarbeid med dem

Komiteen for ungdomspolitikk i Murmansk fylke arrangerte en demonstrasjon til støtte for krigen og Putin. De samlet en mindre gruppe soldater, ungdommer og andre til markering av sin støtte av russiske soldater krig mot nazismen ...

Ahmed

FLYKTET FOR ANDRE GANG: Ahmed rømte først til Ukraina, og deretter til Norge.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vi møtte Andrei allerede på det første asylmottaket vi var. Vi vet at han er same fra Russland. Han er veldig hyggelig, sier Ahmed.

På grunn av sin egen sikkerhet vil han ikke fortelle hele navnet.

Ahmed er glad for at det ikke er konflikt mellom russere og ukrainere her i Norge.

– Takk Gud for at det ikke er krig her. Takk Gud!

Danilov mener at krig er veldig negativt.

Jeg har sett flyktninger. Jeg har sett barn, kvinner og gamle mennesker, som har mistet boligene sine, som har mistet alt. Selvfølgelig kan jeg ikke sitte og se dette fra siden. Dette er også mennesker, sier Andrei Danilov lavmælt med en tåre i øyekroken.

Andrei Danilov

TRYGT: Andrei Danilov setter pris på at han kan leve trygt i Norge, uten å bli forfulgt på grunn av sine politiske meninger. – Nå forstår jeg at jeg kanskje aldri vil kunne reise hjem igjen. Det er veldig tungt, sier Danilov.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forkjemper for urfolks rettigheter

Danilov er en kjent forkjemper for urfolks rettigheter både blant russiske og nordiske samer.

Han har hatt forskjellige tillitsverv i lokale sameforeninger. Nå er han fast medlem i Samerådets kulturutvalg. Samerådet er et samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Jeg forsvarer menneskerettighetene til mitt eget folk. Det vil si det samiske folket, men også andre urfolk ellers i verden, sier Danilov.

Andrei Danilov, Andrej Danilov

MOT FORURENSENDE GRUVEDRIFT: I fjor var Andrei Danilov med i en kampanje mot gruvegiganten Nornickel. Her ble Tesla-gründer Elon Musk anmodet om ikke å kjøpe nikkel fra det russiske selskapet.

Foto: Privat

Det vi prøvde å oppnå er at man skulle overholde prinsippet om forhåndssamtykke, altså fritt og bevisst forhåndssamtykke. Målet er en dialog mellom urfolk og industriselskapene, forklarer Danilov.

Han utdyper det slik:

Arktis, det er jo naturressurser. Det er samtidig urbefolkningenes land. For å kunne beholde egne ressurser, egen natur, egen tradisjonell livsstil, så berører dette selvfølgelig de industrielle selskapenes interesser.

Les også Ukraina-krigen: Arina (26) er bekymret for russiske samers fremtid

Arina Shaborshina

Arrestert av politiet

Andrei Danilov har i flere år kjempet for samenes rettigheter til tradisjonell jakt.

Jeg har vunnet i ankedomstolen. Likevel får vi ikke benytte meg av den rettigheten. Det dras ut i langdrag.

I august 2021 ble Danilov anholdt av en sivilkledd politimann under en festival i Montsjegorsk. Danilov fikk fem døgn i varetekt.

Han stilte spørsmål om Sápmi, og om Sápmi som egen stat. Han spurte om vi hadde egne lover, om vi hadde vår egen regjering og hvordan jeg ser på det. Det var det tydelig at han ville få meg under paragrafen om ekstremisme, tror Danilov.

De som dømmes etter de mest alvorlige paragrafene om ekstremisme og segregering kan få mange år i fengsel.

Jeg kunne risikere og ikke komme ut av fengselet noen gang.

Les også Samiske kulturprosjekter satt på vent

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.