– Dette har jeg tenkt på lenge. Krigen mellom Russland og Ukraina har vært et enormt støt til at jeg har søkt politisk asyl i Norge, opplyser Danilov til NRK.
Danilov er fra Olenegorsk på Kolahalvøya i Russland. De siste årene har han jobbet som direktør i Stiftelsen Samisk kulturarv og utvikling i hjembyen.
Han føler seg tvunget til å forlate sitt hjemland.
– Mitt liv og min sikkerhet er i stor fare i Russland på grunn av min aktivitet innen i forsvar av menneskerettigheter, forklarer Danilov.
– Takk Gud for at det ikke er krig her
NRK møter Danilov i et sentrumshotell i Oslo. Her venter han på at asylsøknaden hans skal behandles.
Han er den første russisksamiske asylsøkeren i Norge.
Etter at han kom til landet har Danilov blitt kjent med to asylsøkere fra Ukraina. De er opprinnelig fra Tsjetsjenia, men flyktet til Ukraina for 20 år siden.
Da gikk Russland til krig mot Tsjetsjenia fordi republikken ville løsrive seg fra Russland. Nå er de på flukt igjen.
– Vi møtte Andrei allerede på det første asylmottaket vi var. Vi vet at han er same fra Russland. Han er veldig hyggelig, sier Ahmed.
På grunn av sin egen sikkerhet vil han ikke fortelle hele navnet.
Ahmed er glad for at det ikke er konflikt mellom russere og ukrainere her i Norge.
– Takk Gud for at det ikke er krig her. Takk Gud!
Danilov mener at krig er veldig negativt.
– Jeg har sett flyktninger. Jeg har sett barn, kvinner og gamle mennesker, som har mistet boligene sine, som har mistet alt. Selvfølgelig kan jeg ikke sitte og se dette fra siden. Dette er også mennesker, sier Andrei Danilov lavmælt med en tåre i øyekroken.
- Les også: Russiske urfolk mot krigen i Ukraina
Forkjemper for urfolks rettigheter
Danilov er en kjent forkjemper for urfolks rettigheter både blant russiske og nordiske samer.
Han har hatt forskjellige tillitsverv i lokale sameforeninger. Nå er han fast medlem i Samerådets kulturutvalg. Samerådet er et samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.
– Jeg forsvarer menneskerettighetene til mitt eget folk. Det vil si det samiske folket, men også andre urfolk ellers i verden, sier Danilov.
– Det vi prøvde å oppnå er at man skulle overholde prinsippet om forhåndssamtykke, altså fritt og bevisst forhåndssamtykke. Målet er en dialog mellom urfolk og industriselskapene, forklarer Danilov.
Han utdyper det slik:
– Arktis, det er jo naturressurser. Det er samtidig urbefolkningenes land. For å kunne beholde egne ressurser, egen natur, egen tradisjonell livsstil, så berører dette selvfølgelig de industrielle selskapenes interesser.
Arrestert av politiet
Andrei Danilov har i flere år kjempet for samenes rettigheter til tradisjonell jakt.
– Jeg har vunnet i ankedomstolen. Likevel får vi ikke benytte meg av den rettigheten. Det dras ut i langdrag.
I august 2021 ble Danilov anholdt av en sivilkledd politimann under en festival i Montsjegorsk. Danilov fikk fem døgn i varetekt.
– Han stilte spørsmål om Sápmi, og om Sápmi som egen stat. Han spurte om vi hadde egne lover, om vi hadde vår egen regjering og hvordan jeg ser på det. Det var det tydelig at han ville få meg under paragrafen om ekstremisme, tror Danilov.
De som dømmes etter de mest alvorlige paragrafene om ekstremisme og segregering kan få mange år i fengsel.
– Jeg kunne risikere og ikke komme ut av fengselet noen gang.