Hopp til innhold

– Mitt liv er i stor fare i Russland

Krigen i Ukraina ble den utløsende årsaken til at Andrei Danilov ikke lenger vil å bo i Russland.

Andrei Danilov

SAVNER DEMOKRATI: Andrei Danilov med Stortinget i bakgrunnen. Sameaktivisten vil at Russland skal få et fungerende demokrati som det Norge har.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette har jeg tenkt på lenge. Krigen mellom Russland og Ukraina har vært et enormt støt til at jeg har søkt politisk asyl i Norge, opplyser Danilov til NRK.

Danilov er fra Olenegorsk på Kolahalvøya i Russland. De siste årene har han jobbet som direktør i Stiftelsen Samisk kulturarv og utvikling i hjembyen.

Han føler seg tvunget til å forlate sitt hjemland.

Mitt liv og min sikkerhet er i stor fare i Russland på grunn av min aktivitet innen i forsvar av menneskerettigheter, forklarer Danilov.

Andrei Danilov fotograferer blomster

GLAD I NATUREN: Naturen er viktig for Andrei Danilov. Her fotograferer han noen blomster i Slottsparken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Russisk sameaktivist søker asyl i Norge

Andrei Danilov, Andrej Danilov
Andrei Danilov, Andrej Danilov

– Takk Gud for at det ikke er krig her

NRK møter Danilov i et sentrumshotell i Oslo. Her venter han på at asylsøknaden hans skal behandles.

Han er den første russisksamiske asylsøkeren i Norge.

Etter at han kom til landet har Danilov blitt kjent med to asylsøkere fra Ukraina. De er opprinnelig fra Tsjetsjenia, men flyktet til Ukraina for 20 år siden.

Da gikk Russland til krig mot Tsjetsjenia fordi republikken ville løsrive seg fra Russland. Nå er de på flukt igjen.

Les også: Stor propagandamarkering i naboby til Kirkenes: – Umulig å ha politisk samarbeid med dem

Komiteen for ungdomspolitikk i Murmansk fylke arrangerte en demonstrasjon til støtte for krigen og Putin. De samlet en mindre gruppe soldater, ungdommer og andre til markering av sin støtte av russiske soldater krig mot nazismen ...
Komiteen for ungdomspolitikk i Murmansk fylke arrangerte en demonstrasjon til støtte for krigen og Putin. De samlet en mindre gruppe soldater, ungdommer og andre til markering av sin støtte av russiske soldater krig mot nazismen ...

Ahmed

FLYKTET FOR ANDRE GANG: Ahmed rømte først til Ukraina, og deretter til Norge.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vi møtte Andrei allerede på det første asylmottaket vi var. Vi vet at han er same fra Russland. Han er veldig hyggelig, sier Ahmed.

På grunn av sin egen sikkerhet vil han ikke fortelle hele navnet.

Ahmed er glad for at det ikke er konflikt mellom russere og ukrainere her i Norge.

– Takk Gud for at det ikke er krig her. Takk Gud!

Danilov mener at krig er veldig negativt.

Jeg har sett flyktninger. Jeg har sett barn, kvinner og gamle mennesker, som har mistet boligene sine, som har mistet alt. Selvfølgelig kan jeg ikke sitte og se dette fra siden. Dette er også mennesker, sier Andrei Danilov lavmælt med en tåre i øyekroken.

Andrei Danilov

TRYGT: Andrei Danilov setter pris på at han kan leve trygt i Norge, uten å bli forfulgt på grunn av sine politiske meninger. – Nå forstår jeg at jeg kanskje aldri vil kunne reise hjem igjen. Det er veldig tungt, sier Danilov.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forkjemper for urfolks rettigheter

Danilov er en kjent forkjemper for urfolks rettigheter både blant russiske og nordiske samer.

Han har hatt forskjellige tillitsverv i lokale sameforeninger. Nå er han fast medlem i Samerådets kulturutvalg. Samerådet er et samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Jeg forsvarer menneskerettighetene til mitt eget folk. Det vil si det samiske folket, men også andre urfolk ellers i verden, sier Danilov.

Andrei Danilov, Andrej Danilov

MOT FORURENSENDE GRUVEDRIFT: I fjor var Andrei Danilov med i en kampanje mot gruvegiganten Nornickel. Her ble Tesla-gründer Elon Musk anmodet om ikke å kjøpe nikkel fra det russiske selskapet.

Foto: Privat

Det vi prøvde å oppnå er at man skulle overholde prinsippet om forhåndssamtykke, altså fritt og bevisst forhåndssamtykke. Målet er en dialog mellom urfolk og industriselskapene, forklarer Danilov.

Han utdyper det slik:

Arktis, det er jo naturressurser. Det er samtidig urbefolkningenes land. For å kunne beholde egne ressurser, egen natur, egen tradisjonell livsstil, så berører dette selvfølgelig de industrielle selskapenes interesser.

Les også: Ukraina-krigen: Arina (26) er bekymret for russiske samers fremtid

Arina Shaborshina
Arina Shaborshina

Arrestert av politiet

Andrei Danilov har i flere år kjempet for samenes rettigheter til tradisjonell jakt.

Jeg har vunnet i ankedomstolen. Likevel får vi ikke benytte meg av den rettigheten. Det dras ut i langdrag.

I august 2021 ble Danilov anholdt av en sivilkledd politimann under en festival i Montsjegorsk. Danilov fikk fem døgn i varetekt.

Han stilte spørsmål om Sápmi, og om Sápmi som egen stat. Han spurte om vi hadde egne lover, om vi hadde vår egen regjering og hvordan jeg ser på det. Det var det tydelig at han ville få meg under paragrafen om ekstremisme, tror Danilov.

De som dømmes etter de mest alvorlige paragrafene om ekstremisme og segregering kan få mange år i fengsel.

Jeg kunne risikere og ikke komme ut av fengselet noen gang.

Les også: Samiske kulturprosjekter satt på vent

Korte nyheter

  • Luossa ja ruoššaluossa mearas ja jogas oktanaga

    – Bivdostatistihkat orrot čájeheame ahte luossa ja ruoššaluossa orrot rittus ja jogain seamma áigge, dadjá Norgga luonddudutkaninstituhta (NINA) dutki, Henrik H- Berntsen.

    Son lea leamaš mielde dutkamen goas luossa ja ruoššaluossa leat mearas, ja goas dat gorgŋot jogaide.

    Norgii bohte gávcci geardde eanet ruoššaluosa 2021:s go 2019:s, ja olles 17 geardde eanet go 2017:s. 208.000 ruoššaluosa goddo ja áicojuvvo norgga jogain ja mearain diibmá.

    Nu čállá Norgga luonddudutkaninstituhta (NINA) preassadieđáhusas. Ruoššaluossa goargŋu jogaide juohke nuppi jagi.

    pukkellaksen dør etter gyting
    Foto: Knut- Sverre Horn / NRK
  • Cealká guovtti ukrainalaš guovllu sorjjasmeahttumin

    Ruošša presideanta Vladimir Putin lea julggaštan guokte ukrainalaš guovllu, Kherson ja Zaporizjzja, sorjjasmeahttumin. Nu dieđiha Reuters.

    Putina ágga dása lea ahte stuorra eanetlohku lea mielas šaddat oassin Ruoššas maŋŋá álbmotjienasteami, mii čađahuvvui mannan vahkkus. Oarjeriikkat fas dadjet ahte dát álbmotjienasteamit eai lean friddja jienasteamit, ja oaivvildit guovlluid ain gullat Ukrainai.

    Odne, bearjadaga, galgá ONa sihkarvuođaráđđi jienastit dohkkehitgo ovtta cealkámuša álbmotjienastemiid birra. USA ja Albania leaba hábmen árvalusa cealkámuššii, muhto čálus ii leat vel almmuhuvvon.

    Putina vurdet odne jo julggaštit njealji guovllu Ukrainas gullat Ruššii.

    Putin
    Foto: Kreml.ru
  • Boazodoalli áššehuhtton beanagoddin-áššis

    Stáhtaadvokáhtta lea áššehuhttán boazodoalli, gii heakkahuhtii Ismael Forsblom beatnaga Joatkkas čakčamanus diibmá.

    Nu čállá iFinnmark.

    Forsblom lei njoammilbivddus, go su beana, Kiira, jávkkai. Beana gávdnui báhččon ja goddon geađgge vuolde. Boazoeaiggát dadjá, ahte sus ii lean eará vejolašvuohta go báhččit beatnaga, go beana oaguhii su bohccuid. Ášši bohcidii garra reakšuvnnaid.

    Beatnaga eaiggát ii loga diehtit vuos maid áigu bargat áššiin viidásabbot, muitala son iFinnmárkui.

    Den finske støveren Kiira som ble drept nær Jotka
    Foto: Ismael Forsblom / Privat