Hopp til innhold

Noereh! er stiftet

Tidligere sametingspolitiker Susanne Amalie Andersen (25) ble enstemmig valgt til å lede den nye samiske ungdomsorganisasjonen.

Ungdommen stiftet Noereh!
Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

– Det føles veldig godt å bli valgt som leder. Jeg gleder meg veldig til å arbeide videre fordi dette er noe jeg brenner for, sier Andersen.

Susanne Amalie Andersen skal lede Noereh!

Leder Susanne Amalie Andersen

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

Susanne Amalie Andersen er opprinnelig fra Skånland i Troms, men bor og studerer i Tromsø. Hun er tidligere sametingspolitiker, Andersen representerte Norske Samers Riksforbund i forrige periode.

– Noen vil si at dette er et steg ned, men jeg vil si det er et steg opp fordi samisk ungdom trenger et talerør. Dette er kanskje en mer spenstig måte å drive politikk på, og det er slik det passer for meg nå, sier den nyvalgte lederen.

Sørsamisk navn

Under stiftelsesmøtet i Tromsø valgte også ungdommen et navn til den nye organisasjonen. Alle var enige om at det ikke skulle ha et nordsamisk navn. Flertallet stemte for Noereh!, som betyr ung på sørsamisk.

– Det var faktisk min favoritt, så jeg ble veldig glad for det. Det er et signal om at vi er en organisasjon for alle ungdommer på norsk side av Sápmi og at alle er velkommen, sier Susanne Amalie Andersen.

I tillegg til at Noereh! skal jobbe for all samisk ungdom, og med saker som ungdommen brenner for er organisasjonen en møteplass som bidrar til å styrke den samiske identitetsfølelsen på tvers av geografi og grenser.

Noereh! er en organisasjon som er partipolitisk og livssynsmessig nøytral, organisasjonen er tiltenkt unge mellom 12 og 30 år.

Bygger en sterk organisasjon

Sammen med styret, som består av Ida Ristiinná Hætta, Per Henrik Muotka, Sigrid Maria Åstot Kant og Márjá Liissá Partapuoli, skal leder Susanne Amalie Andersen styre skuta. De vil bygge en sterk organisasjon.

Noereh! styret

Styret f.v: Per Henrik Muotka, Ida Ristiinná Hætta Ophaug, Susanne Amalie Andersen, Sigrid Maria Åstot Kant og varamedlem Per Jonas Gaup

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK

– Det er veldig viktig for meg. I fortiden har vi hatt flere ungdomsorganisasjoner som ikke har overlevd, jeg vil at Noereh! skal gjøre det, sier Andersen.

– Jeg vil jobbe for at organisasjonen skal få et sterkt grunnlag før vi begir oss på alt der artige vi skal gjøre framover, slå hun fast.

Utfordrer politikerne

Samiske ungdom i Norge har ikke hatt egen organisasjon de siste to årene. I 2007 ble Davvi Nuorra nedlagt på grunn av rot i økonomien.

– Vi vil jobbe med er å få økonomisk sikkerhet. Vi skal ta kontakt med Sametinget og alle fylkeskommuner i samisk område. Vi vil utfordre dem til å støtte organisasjonen vår, sier Andersen.

Hun er optimistisk, og tror at alle ønsker at organisasjonen skal overleve.

– Hvis en slik ting som økonomi skal hindre oss i det, så blir det rett og slett for teit. Denne helgen har vi sett et stort engasjement og stor stemning, så økonomi bør ikke sette en stopper for det, avslutter lederen.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.