Hopp til innhold

Ana Tijoux til Riddu Riđđu

Det melder NTB.

Chilenske Ana Tijoux er en uredd og politisk engasjert urfolksrapper.

Hun er kåret til beste rapper på spansk av magasinet The Rolling Stones, og erklært den viktigste latinamerikanske rapperen i internasjonal kontekst av Newsweek magazine.

Nå er Tijoux klar for Kåfjord og den samiske urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Ana Tijoux vokste opp i politisk eksil i Frankrike under borgerkrigen i Chile. Tijoux hevder at det er hip-hop’en som har gitt henne sin kulturelle identitet.

"Hip-hop er landet for folk som ikke har et land," er et sitat som beskriver hennes forhold til hip-hop kulturen.

Hun har tidligere vært på Riddu Riđđu, det var i 2016.

Tijoux har siden 2007 bygd sin solokarriere med tekster om diskriminering av minoriteter, brudd på menneskerettigheter og sosiale forskjeller. Hun har flere ganger oppnådd imponerende 8 Grammy nominasjoner, og har blant annet en låt med i den populære TV-serien «Breaking Bad».

Festivalsjef Sajje Solbakk er begeistret:

– Dette kommer til å bli en vanvittig fest! Ana Tijoux har en stor internasjonal fanskare med god grunn; Hun skriver sterke, politiske tekster som urfolk fra hele verden kan relatere til. Disse leverer disse hun med beats som gjør det umulig å stå stille! Denne konserten blir garantert en snakkes i etterkant, sier Solbakk til NTB.

Ana Tijoux
Foto: Pressefoto

Korte nyheter

  • Turisttat reagerejit: – Sii oidne dušše duohtavuođa

    Cruise-turisttat MS "Boletti" fatnasis ožžo veahá erenoamáš álggu beaivvái go oidne bossubivddu Honnesvági báikkis.

    Brihttalaš guossit reagerejedje iešguđetládje – muhtumiid mielas lei gelddolaš ja earát ges eai háliidan oaidnit go njuvve bosu.

    Visit Nordkappa beaivválaš jođiheaddji Martin Hansen deattuha ahte lea dárbu ipmirdit ja lohká ahte:

    – Mii árvvusatnit sin geat ellet mearas, muhto seammás ferte leat lohpi lohkat ahte bossubivdu ja cruisefatnasat eai heive nu bures oktii.

    Skiipahoavda Nils Jørgen Nilsen lohka ahte turisttat han dušše oidne duohtavuođa ja kommentere:

    – Ii leat mihkkege maid mii sáhttit čiegadit. Mii bivdit lobálaččat, muhtumat liikojit ja muhtumat eai liiko.

  • Ikke flertall for å avvikle forhåndstiltredelse

    I forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av endringer i energiloven og plan- og bygningsloven hadde Rødt, MDG og SV fremmet forslag om å avvikle ordningen med forhåndstiltredelse.

    De mener at denne ordningen ved byggeprosjekter og ekspropriasjon av eiendom kan føre til flere Fosen-saker, der utbygger fikk starte utbygging før rettighetene til andre brukere av området ble avklart.

    Med 15 mot 86 stemmer ble forslaget nedstemt av regjeringspartiene og stortingsflertallet fredag.

    Olje- og energiminister, Terje Aasland, mener fjerning av denne ordningen ville ført til stor usikkerhet for de som trenger forutsigbarhet i forbindelse med slike byggeprosjekter.

    – Forhåndstiltredelse har vært hovedregelen i ekspropriasjonsretten i mange tiår. Det er en praktisk viktig ordning som sikrer fremdriften i byggingen av nødvendige infrastrukturtiltak, sa Aasland under debatten i Stortinget.

    Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ville vite hva regjeringens svar da er for å unngå flere Fosen-saker, når de vil beholde ordningen med forhåndstiltredelse.

    Til det svarte Aasland at de endringene som nå gjøres i lovverket ved at kommuner får større innflytelse i slike byggesaker, vil også gjøre at lokale interesser skal tas mer hensyn til i framtidige byggeprosjekter.

    Han trakk også frem at regjeringen vil se på om det i framtiden er mulig å få tidlig avklaring av gyldighet av vedtak i slike byggesaker.

    Det har gått over 600 dager siden Høyesterett uttalte at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Fosen i Trøndelag, er ugyldig og bryter med reindriftsutøvernes menneskerettigheter (lovdata.no).

    Olje- og energiminister Terje Aasland redegjør for Stortinget om Fosen-saken
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Duddjodettiin ohppet sámegiela

    Suorttáin Nordlánddas besset olbmot oahppat sámegiela duddjodettiin. Juohke duorastaga čoahkkanit Viesttarrállá sápmelaččat dudjot ja veahá hállat sámegiela. Sámi mánát ja nuorat maid fargga besset deaivvadit ja oahpahallat sámegiela Báru giellabáikkis, go dál leat ožžon bistevaš ruhtadeami Sámedikkis.

    Geahča ášši otná TV-ođđasiin: