Hopp til innhold

De feirer samene seks hundre mil fra Norge

MINNEAPOLIS (NRK): "Lihku beaivái! Gratulerer med dagen!" Det går konkurranse i hvem som klarer å rope høyest og med best, samisk uttale.

John Xavier Minneapolis

John Xavier i Minneapolis blir pyntet på samisk vis av NRKs reporter Berit Solveig Gaup. Fotograf: Vanja Ulfsnes

I en skandinavisk butikk kalt Ingebretsens, på hjørnet av East Lake Street i Minneapolis, feirer en håndfull amerikanere den samiske nasjonaldagen.

Det er "kvelden før kvelden".

Nå har de samlet seg rundt det samiske flagget, til ære for fotografen, og roper ut samiske ord som de krysser fingrene for at uttales riktig.

– Hvordan sier du lihku, skal det være stum h?

– Dette var et godt forslag, men nå gjør vi vel skam på samene hjemme i Norge!

Se video av John Edward Xavier som blir pyntet på samisk vis under duodji-kvelden av NRKs reporter Berit Solveig Gaup i hovedbildet.

Evelyn og Anessa

Evelyn Ashford og Anessa Andersland møtes ofte for å drive duodji-arbeid sammen.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Interaktivt samfunn

De som er samlet for duodji-arbeid denne torsdagskvelden, er kun noen få av flere tusen personer i USA med samisk avstamming. I Minneapolis er de mange. Facebook-siden som er opprettet med det formål å forene amerikanske samer, har over 900 medlemmer. Ikke alle er like aktive, men de har allikevel en ting til felles: de har interesse for det samiske, og har høyst sannsynlig også selv forfedre som var samiske.

Jubel

Amerikanske samer i Minneapolis jubler for 6. februar-feiring. De feirer neste uke, onsdag 11. februar.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Søken etter det samiske

Anessa Andersland er en av initiativtakerne bak handicraft-kveldene. Selv er hun sørsamisk, og med en norsk ektemann skulle det mye til at ikke også hun begynte å nøste opp mer i sin egen bakgrunn.

– Jeg var på besøk i Norge for over 20 år siden. Det var etter den reisen at jeg ønsket å finne ut mer om min slekt. Det tok ikke lang tid før det gikk opp for meg at jeg er samisk. Det var spesielt for meg å finne ut, forteller hun.

Evelyn Ashford nikker bekreftende til Anessa, der de sitter og fikler med hvert sitt håndtverk. Hun fikk vite om den samiske delen av slekten sin helt på egenhånd, etter hun selv startet research. Ingen andre av henne slektninger fant interesse av å grave seg ned i familiehistorikken.

– Jeg er glad jeg valgte å gjøre det. Det er en stor lettelse for meg å vite at jeg er samisk. Jeg har hele tiden følt at noe manglet. Nå har jeg det fint.

Edmund

Edmund Kopietz bruker torsdagskveldene på å lage og spikke små trefigurer som han har lært av sin samiske bestefar.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Markering

For mange av de NRK prater med på duodji-kvelden, er nettopp det gjennomgående: de har hatt en følelse av at de kanskje ikke kun er nordmenn, men også samiske. Det har fått de til å oppsøke andre samer i Minneapolis, og plutselig ble et lite, samisk miljø dannet i den amerikanske storbyen.

For dem er det nå blitt viktig å markere det samiske på sin egen måte, det være seg samisk-inspirerte klær, håndverk og merkedager.

Så hvordan feirer amerikanske samer nasjonaldagen?

Anessa og hennes familie skal feire hjemme med skandinavisk mat.

Duodji

Denne gjengen samles hver torsdag for duodji.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Også er jeg nødt til å fortelle barna mine hva jeg har lært på duodji i dag, ler hun.

For Evelyn sin del blir det ingen feiring på den store dagen, men hun skal i likhet med Anessa delta på den samiske gruppens arrangement neste onsdag: "International sami day". Det ser hun frem til. Da samles flere titalls skandinaviske samer til grilling, lavvo og videofremvisning, noe Anessa og Evelyn håper vil hause opp det samiske ryktet i byen enda mer.

– Vi skulle virkelig hatt en parade her, den 6. februar, slik nordmenn flest har 17.mai i mange amerikanske byer hvert år. Det samiske fortjener all oppmerksomheten det kan få, spesielt på en slik dag som dette, avslutter Evelyn.

Hør saken (på samisk):


NRK sender fra kl. 19:50 i kveld en live tv-sending fra Tana, i anledning 6. februar. Der kan du se mer video fra duodji-kvelden i Minneapolis, og selv vurdere om de uttalte lihku baivái på rett måte.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK