Hopp til innhold

Amalie (17): – Dumt at snøen ennå mangler

Amalie Triumf (17) driver med skiskyting, men det er ikke så lett i et sted som i midten av november fortsatt mangler snø.

Skiskytterlinja ved Nord-Troms videregående skole i Nordreisa blir nødt til å drive skitrening uten snø.

SE VIDEO: Det er fortsatt helt bart på bakken der Amalie Triumf trener til daglig. Bare i fjelltoppene i bakgrunnen kan man se litt snø. - Foto/redigering: Klemet Anders Sara

Amalie Triumf fra Nordreisa går andre året på skiskytterlinja ved Nord-Troms videregående skole i Nordreisa.

Hun synes det er litt dumt at snøen ikke er kommet til Nord-Troms.

– Det er trist at vi ennå ikke kan gå på ski. Vi må trene litt annerledes nå, men det må vi bare godta, sier den unge skiskytteren.

I dag reiser hun og resten ski- og skiskytterlinja til Finland, Levi og Muonio for å trene på kunstsnø.

– Også noen fordeler

Snømangelen skaper ikke bare problemer for skiskytterne. Barmarkstrening er nemlig også nyttig.

– Med barmarkstrening oksygenopptak fordi vi får mer løpstrening og løp oppoverbakke, forteller Triumf.

Hun sier at slik trening også gir mer styrke i beina.

Amalie Triumf

Amalie Triumf ser optimistisk på situasjonen til tross for snømangel.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Folk som bor lenger sørpå, slik som de som går på Norsk toppidrettsgymnas (NTG) i Lillehammer, har allerede begynt å trene på snø. De har ikke den samme muligheten som oss til å drive med barmarkstrening. Dette er på en måte en stor fordel for oss, sier ungjenta fra Nordreisa.

Skitreningen skjer for tiden på rulleski.

– Kan bli for mye løping

Lærer på skiskytterlinja, Arnt Ove Skjellberg, sier at de nå må legge opp treningen i forhold til at de ikke har snø.

Og hvis snøen ikke kommer snart, så kan de slite på kroppen.

Arnt Ove Skjellberg

Lærer på skiskytterlinja, Arnt Ove Skjellberg, er også optimist til tross for snømangelen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Med mye løpstrening kan det bli veldig hardt for kroppen, særlig for beina. Dette kan gi belastningsskader. Dette gir ekstra utfordringer i den daglige treningssituasjonen, forklarer Skjellberg.

Han sier at trenerstaben ved skolen har god erfaring og at de nå jobber med alternative opplegg for å forebygge belastningsskader.

– Så langt har vi klart oss veldig bra.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK